Publisert 2.10.2018
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Tidlig i vår fikk man i noen norske aviser se at Nordland, er det fylket i Norge som etter folketallet har et barnevern som henter flest barn. Kommunen i dette fylket, som dette året hentet flest barn, var Steigen, der man i en liten bygd hentet svært mange barn. Bare en brøkdel av disse fikk barna sine tilbake.
For familier som møter denne galskapen i norsk «forvaltning», blir dette som å tenke seg følelsen av å drukne i et vannbasseng. Man ser heller ikke skogen for bare trær. Noen ganger ser man i norske aviser at foreldre har «mistet besinnelsen» og tar saken til nettsteder, og dette får man svi for når man havner i rettssystemet.
Norsk barnevern tyr til ufine metoder, særlig når man utbroderer hva den enkelte har hatt for seg på disse nettsteder de har «besøkt», og lagt ut detaljer av sin sak. Jeg skjønner at man vil prøve å fortelle det man har erfart. Men denne erfaringen er det at barnevernet vrenger på ut og inn, for å finne frem detaljert i hva man har hatt fore, for deretter å bruke dette mot en for alt det dette kan være verd – i sin streben etter å kneble både rettsfølelsen man utbroderer, og menneskeretten dette innebærer for fri tanke og utfoldelse på nett.
Norsk barnevern skal «eie deg» med «hud og hår – heller kan du ikke si at du kan ha kristne verdier, eller at du selv er en «personlig kristen». Dette straffer de deg med om du nevner dette. Men å bruke en biskop som fosterhjem er helt ok. Da lurer jeg på om denne biskopen er en religiøs person? Man kan saktens lure. Derfor bør moralen bli bruk angrepollert, så slipper man alle disse kidnappingene som norsk barnevern er gjenstand for!
Ellinor Nerbø, NBBO
