Bør vi få veiledende priser på matvarer?

Publisert 30.9.2018
Foto: Colourbox

For noen årtier siden var en del produkter – bl.a. sjokolade, pastiller, og diverse annet påsatt pris fra fabrikken. Den var trykket på emballasjen. Man betalte altså det samme enten man handlet i et supermarked eller på en bensinstasjon eller Narvesen. Så sto det jo ethvert salgssteds frie vilje om de ville tilby produktene billigere. Fabrikkene kunne jo – også med påtrykte veiledende priser – tilby detaljistene varene billigere, slik at de hadde litt mer å gå på ved event. tilbud til kundene.  En høyst legal sak.

Når man ser på priser i dag – ikke minst når det gjelder varer kjøpt hos Narvesen eller i andre kiosker – at prisene kan variere utrolig mye. Ta noe så hverdagslig som en Kvikklunsj. Den kan ha en prisforskjell på over 5 kroner – avhengig av hvor man kjøper den. En slik prisforskjell på en såpass billig vare er uhørt stor, og utsalgsstedet må jo ja en urimelig høy fortjeneste. Dette bare som et av hundrevis av eksempler.

Så har man supermarkedene, hvor alle påstår at de er billigst – mens ingen av dem egentlig er billig. Se bare på en del av eierne som sitter som milliardærer. Bare det viser jo at varene deres gir urimelige høye fortjenester, og at varene følgelig kunne vært langt billigere til forbruker. De fleste matvarer kunne utvilsomt ha en prislapp fra produsentene med en veiledende pris – en anbefalt pris, så kunne jo ethvert utsalg velge selv om de ville holde denne prisen eller gi et tilbud. Man vet nemlig ikke i dag med sikkerhet hva en «veiledende» pris er på noe som helst – og man tror man får gode tilbud som man utvilsomt ofte ikke får. Men vi – kundene – ansees jo som dumme nok til å tro på ethvert tilbud!

Man kan saktens gå videre til andre bransjer når det gjelder veiledende priser. Jeg hørte forleden om en kar som skulle ha en reparasjon på bilen. Han sjekket med 3 norske verksteder som alle hadde forskjellige priser. Der var mellom 2- og 3-tusen kroner forskjell på det meste! Han tok bilen til et verksted i Sverige som var betydelig billigere enn det billigste av de norske han sjekket!

Men tilbake til matvarer. Jeg ville ikke kalle det overformynderi eller sosialisme hvis bransjen ble pålagt veiledende listepriser for varene – påtrykket emballasjen. Først da hadde man en garanti for at man eventuelt fikk et godt tilbud ved et prisavslag, i stedet for som i dag – å surre omkring å finne «tilbudsvarer» som sikkert ikke alltid er billigere enn de egentlig skal være! Matvarer er altfor dyre i Norge. Staten burde kunne bidra med å fjerne matmomsen. Der finnes land som ikke har avgifter på matvarer – bl.a. i USA!

Wilfred Høsteland