Bruk midler av U-hjelpen til å lære opp studenter fra fattige land

Publisert 1.7.2023
Foto: Colourbox

Stortinget har vedtatt at fra høsten skal nye studenter fra utenfor EØS og Sveits betale for å studere i Norge. Kravet om egenbetaling skal ikke gjelde for flyktninger. Bakgrunnen for forslaget er at det var behov for å gjøre noen klare prioriteringer i statsbudsjettet for 2023. Studieavgift er en av disse prioriteringene. Studieavgifta for internasjonale studenter kan bli nær 1 million kroner for de dyreste toårige masterutdanningene. Hvem har råd til det?

Jeg leser i Adresseavisen 19. juni om Pratik Pradham fra Nepal som kom til Trondheim i 1993 for å studere.  I 1995 dro han tilbake med en master i vannkraftplanlegging. Han er i dag en viktig mann for å skaffe strøm i Nepal. Han påpekte i reportasjen at han kom hit, lærte og dro tilbake og har utviklet vannkraftplanlegging. Dette er U-hjelp av første klasse som gir hjelp til fattige Nepal. Det er mange som Pradham som vil lære for å gi noe tilbake til sitt hjemland.

Nå fjerner man muligheten til å lære opp studenter fra fattige land. Regjeringen bruker over 40 milliarder kroner til bistand i 2023. Mange av disse midlene føres inn i fattige land uten å vite om de blir brukt riktig. Er det ikke på tide å øremerke en sum av bistandsmidlene til studenter fra fattige land og som vil gi noe tilbake til folket i sitt hjemland. Dette er U-hjelp som man vet bringer positive resultater.

Svein Otto Nilsen
1.kandidat på Pensjonistpartiets kommuneliste i Trondheim og Trøndelag fylkesting