Data-alderens klare baksider

Publisert 30.11.2018
Foto:

I avis etter avis – og i nyhetssendinger – kan man oftere og oftere lese/høre om butikker – både enkeltvis og kjeder – som legger ned. Omsetningen bærer ikke lenger, og mange blir ganske brått arbeidsløse. De fleste skylder på økende netthandel. Og jeg tror de aller fleste vil være enige i at når «kunder» kommer inn i en lokal butikk for å se på eller prøve varer – som de allerede på forhånd har bestemt seg for å kjøpe på «nettet», da kan det beskrives både som svært simpelt og direkte frekt. Dette ser ut til å omfatte de fleste bransjer i dag. Butikkene lever ikke av å bare vise sine varer – de må selge dem for å kunne leve! Så langt tenker tydeligvis ikke egoistene som hensynsløst og uten skrupler direkte lurer lokalbutikkene og deres ansatte.

Det begynte vel med at en lang rekke gamle og innarbeidete platebutikker opphørte. Da ble det snakket om at det meste kunne tas opp fra Internett – bl.a. fra YouTube – og fra andre kilder som egentlig aldri skulle blitt lagt ut slik. Greit nok at gamle utgåtte innspillinger ble lagt ut på denne måten, men selvsagt ikke aktuelle plater som fortsatt var/er i handelen. Dette gikk jo allerede da betydelig utover artistene/utøverne og deres betydelig reduserte inntekter.  I dag har selv de største byene nesten ikke platebutikker, og dem som fortsatt sliter, har et ganske mangelfullt utvalg av musikk.

I dag kjøpes alt mulig over nettet; – sportsutstyr, sykler, klær, sko, – you name it – endatil matvarer! Hvor dette skal ende kan man jo bare ane. Og det kan være verd å merke seg at dette skjer i tillegg til at bysentrene mer og mer blokkeres av bomstasjoner og kjøre-restriksjoner som også er sterkt reduserer lysten til å handle i tradisjonelle bysentre. Bergen sentrum er blant dem som de siste årene har slitt mer og mer, – helt klart «velsignet» av byens politikere som skal utsuge folk mer og mer – penger i bykassen til uønskete formål (les bybanen). Dette er blitt viktigere for politikerne enn å holde liv i butikkene, sentrum og tusenvis av arbeidsplasser!

Men litt tilbake til data-alderens negative virkninger. Det er bl.a. den sterkt usosiale siden, hvor folk går mer og mer inn i seg selv ved å isolere seg fra omverdenen med det som nå er blitt bærbare datamaskiner. Disse duppedittene – oftest med propper til ørene – stenger omverden ute – ofte med farlige konsekvenser. Disse sanseløse fanatiske brukerne svirrer rundt i trafikken med propper i ørene og øynene festet til skjermen med stor fare både for seg selv og andre. Mange mener med rette at det er et nervøst tegn i tiden. De er redde for å møte andres blikk eller å risikere å komme i snakk med medmennesker f.eks. i busser, trikker, osv. – de er seg selv nok – skitt i omverdenen! En altfor stor del av disse avhengige brukerne har dessverre for lengst forårsaket både eget og andres liv ved å opptre like ansvarsløst mens de kjører bil. Bilkjøring og bruk av slikt utstyr bør koste dem svært dyrt også i penger også før ulykker skjer.  20.000 kroner burde være et minimum. Slikt må og skal svi!

Da data-alderen startet i det små i 1960-årene med såkalt EDB og noen andre mindre varianter, var visjonene at dette ville revolusjonære verden – lettere og mindre arbeid for millioner av mennesker, – men de glemte å ta med alle som ble arbeidsløse grunnet denne «rasjonaliseringen» inne flere og flere områder – og som fortsatt pågår og stadig øker. Så det kan sannelig diskuteres hvor mye velsignelse data-alderen egentlig har gitt oss!

Wilfred Høsteland