Publisert 15.4.2018
Av Terje Haugom
Pensjonert organist DNK
Foto: Sfm.no
Norske kirker – vår kristne kulturarvs tidløse bastioner – er utstyrt med kirkeklokker. Når kirkeklokker ringer, er det i samband med sammenkalling til gudstjeneste, når kirkelige handlinger som vigsel eller gravferd finner sted, eller når våre kristne høytider som jul og påske skal ringes inn. Kirkeklokkene har også en annen historisk funksjon. I samband med mobilisering eller fare for krig, fiendtlig angrep, eller at folket får en påminnelse om å lytte på viktig budskap i radio og TV.
Norske kirkeklokker er det vi i Norge har et historisk og kulturelt forhold til. Selv om vi har fått en stor porsjon med muslimer til landet, – og de har sin egen religion Islam, – betyr det ikke at vi norske kvinner og menn skal tolerere bønnerop fra høyttalere i moskéenes minareter! Det må ikke tillates! Og det må muslimene bare avfinne seg med. De har selv ønsket å komme til et vestlig land med kristen kultur og historie som basis for landets samfunn. Da må de nye landsmenn også finne seg i at det legges en obligatorisk demper på de deler av deres medbrakte kultur som virker forstyrrende i nordmenns kulturarv og nedarvede opplevelse av høytid. Dette er kirkeklokkenes domene – og kun det!
