Publisert 25.1.2019
Foto: STMK/Hans K. Thorbjørnsen Høyre
Dei sto på Slottsplassen, fylka til strid, dei gamle og dei nye i vår opprivne politikartid. Fremst i fylkinga Erna sto, omkransa av ungt og gammalt blod. Så drog dei sverdi i same stund. Den ljos – lette grumme Grande Skjeid, og en gråhåra Elveseter – hund.
Bakarst i fylkinga står ein taus i frå Rogaland, nærmare bestemt Strand. Ho kan varta den fjerde i firer – troikaen. Dersom hennes velgjørar vil. Den ferske bonde – Bård – blei kasta rett på dør. For sjølv å få makt, er det slik ein må gjera.
Et sted blant sortkledde distingverte herrer, ser vi en sexolog av nyere dato. Hans hovedoppgave må bli å forberede det kommende fire – leder leiet. Et leie som p.g.a. sitt volum, må nøye beregnes og nøye overveies. Om den siste KrF–mann i rekken, er det å si at han kan muligens komme fra dette sceneriet med skrekken.
Frillene sto der med blomster i håret, smilte og vinket og følte seg kåret. Men nå kommer hverdagen, som enten kan bli en velsignelse, eller en opprivende politikerstrid. «For det er det store, og det er det glupe, at merke det stend om bæraren stupe.»
Per H Midtgaard
