Publisert 10.3.2025
Foto: iStock/Getty Image
Demokrati er en skjør konstruksjon. Det er erfaring vi opplever i disse dager. Et velfungerende demokrati er avhengig av at folket har tillit til systemene, og at folk opplever trygghet og rettferdighet gjennom en velfungerende velferdsstat. De viktigste parameterne for etablering av tillit handler om å leve i et folkestyre med folkesuverenitet, med en rettstat med menneskerettigheter, med en fri og uavhengig presse, og hvor det foregår frie og rettferdige valg.
I dag lever vi i en verden hvor vi oversvømmes av at «totalitære drømmer som blir til virkelighet og hvor sannheten fordamper». En ting er president Vladimir Putin (Russland). Valget at Donald Trump som USAs president har forsterket bruk av alternative fakta, løgner og falske nyheter – og med bruk av trusler (også mot allierte), sortering pressekontakter, og som fjerner meningsmotstandere fra sine jobber. En god medspiller er finansoligarken Elon Musk.
I et land hvor velgerne ikke lengre kan stole på sine ledere, blir det vanskelig for velgere å samle seg om en politikk hvor man tar de kloke valgene som styrker og tjener demokratiet. Dersom man i det offentlig rom ikke får frem fakta og gir rom for meningsforskjeller, er veien kort til at det oppstår et demokratur (begrenset demokrati).
Tillit handler om at våre politiske systemer forvalter fellesskapet verdier, ressurser og virksomheter – med forstand og rettferdighet ovenfor befolkningen. Her er erfaringen at markedsstyring legger begrensninger på en slik utvikling, eksempelvis gjennom å privatisere fellesskapets verdier til fordel for privat profitt.
Ytre høyrepartier er på fremmarsj i flere land i Europa for tiden. Slike partier vinner som regel tilslutning på å love store skattelettelser, strengere innvandringspolitikk, strengere straffer, og bruk av uredelig retorikk om valgløfter som hovedregel ikke innfris.
Marked og markedsliberalisme har ikke fart vel sosialdemokratiet i Europa. Det gjelder også Norge. Det har sammenheng med at markedsstyring overdrar demokratisk makt til børser og privat kapital, hvor (billigste) anbud og/ eller arbeidskriminalitet ofte forekommer. Det forringer så vel folkestyret som arbeidstakerens medbestemmelsesrett jf Grunnlovens § 49.
For arbeiderklassen, trygdede, uføre, arbeidsledige m.fl innebærer markedsstyring store økte forskjeller – hvor mange ender opp med stor gjeld, mange i dyp fattigdom og et arbeidsmarked med midlertidige ansettelser og lave stillingsbrøker. Mens privatøkonomien styrkes hos deler av befolkningen, som inkluderer skattelettelser, skaper det stor offentlig fattigdom og mindre velferd til andre. Etableringen av protestaksjonen «Gule vester» i Frankrike i 2018, synliggjorde en klar mistillit til de etablerte systemene.
Noe av det første som svekkes når det oppstår dårlig økonomi – er som regel tilsyns- og kontrollmyndigheter. Det vil si når man trenger slike kontrollorganer mest – svekkes de. Det kan åpne for mer økonomisk kriminalitet og ulike former for korrupsjon. Demokratiet kan bare forsvares gjennom deltakelse og folkestyre, med et sterkt forsvar av faktaopplysninger, tillit, rettferdighet og rettssikkerhet for alle.
Jørund Hassel, Lillehammer.
