Publisert 31.10.2017
Av Thorbjørn Andersen
Illus.foto: Colourbox
Litt av en påstand – vil noen mene, og rister kanskje oppgitt på hodet over slik ordbruk. Alvor – ligger imidlertid bak ordene. Og det synes jeg alle i dag skal ta inn over seg. Påstanden – fremsettes enda en gang etter artikkelen til Robert Aasen fra noen år tilbake. (Østlendingen, 15. 2. 2008). Innledende ord, som Aasen brukte den gang – er det all grunn til å gjenta, tenke over, og ta opp til seriøs diskusjon: ”Flere saker og hendelser gjennom mange tiår har vist at det er helt nødvendig med et helt nytt valg- og styringssystem i Norge.” Undertegnede mener også at noe må gjøres – etter det som lenge har foregått.
Østlendingen – er en lokalavis som har gitt spalteplass for avsløringer i klartekst. Og det håper jeg redaksjonen fortsetter med. (Jeg sikter til en rekke artikler, også av advokat Kristofer Almås, som for lengst i avisen har avslørt den brunskimrede politikk som er gjennomført i Norge i mange år, også etter 2. Verdenskrig). Det er det slett ikke alle redaktører som har våget å gjøre – eller våger å gjøre, i dag. Selv, har jeg fått klar beskjed fra redaktøren i en annen lokalavis: ”Du er utestengt fra å bidra i avisen”. Jeg spør: Hvorfor?
Kaos – opplever vi alle i dag, og det er derfor ytterligere folkeopplysning må til, også i tiden fremover. (Spesielt gjelder det mange andre redaksjoner, som i stedet har praktisert – og også i dag praktiserer direkte sensur). Uff, da. Innlegg som er skrevet i klartekst, har som regel små muligheter for å få spalteplass. ”Jungeltelegrafen”- må derfor brukes. Dagens partipolitikere er prestisjebundet, og våger av den grunn neppe å innrømme hva som gjennom lengre tid har foregått, og det uføret som de selv har bidratt til. Bevisst eller ubevisst. Så, fra disse er det lite å hente. Men – ett spørsmål bør det være av stor interesse å få svar på – også for de fleste, andre innbyggere.
Spørsmålet går til alle politikere – uansett partitilhørighet: Hva har dere tenkt å gjøre med alle de fullstendig overflødige ansatte i den byråkratiske, store, såkalte ”Formynderstat”? (Vi lever som kjent av landets produksjon av nødvendige varer, og ytelse av tjenester for hverandre). Ikke av mer papir og hektisk møtevirksomhet på seminarer og konferanser. Finn heller på noe mer positivt og samfunnsnyttig! Derfor er det at antydede revolusjon – (en skikkelig opprydning) – må til! Politikere pleier ofte å være kjappe med å svare. Hva venter dere på nå?
