Publisert 21.4.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox
I en rekke tilfeller har foreldre (både fedre og mødre) igangsatt rene samværs-sabotasjer etter et samlivsbrudd, og gjort for å hevnes på sin motpart. I ekstreme tilfeller har foreldre også trukket inn barnevernet og foret etaten med oppdiktede og falske anklager om både det ene og det andre. Ikke er dette bare kriminelt å gjøre, men også pill råttent gjort overfor en motpart og felles barn. Alle kan gjøre feil, ingen er feilfri, og feil kan rettes opp. Barnevernet er ikke en konfliktløser, snarere en konfliktskaper. Innblanding av barnevernet, kan i sin yttertste konsekvens medføre at selv omsorgshaver kan miste retten til barna. Det har også vist seg at barnevernet opptrer partisk.
Det en samværs-sabotør ofte ikke tenker over, er de ulike skadene man kan påføre både seg selv, sin motpart og felles barn på både på kort og lang sikt. Her er det også svært viktig å nevne store økonomiske konsekvenser og kostnader som kan bli resultatet for begge parter, dersom man ikke enes om normalt samvær med felles barn etter et brudd. Terskelen for samværsnekt må være meget høy, ikke basert på småkrangel som ofte kan oppstå grunnet rene bagateller, og som kan rettes opp.
Når den ene forelderen opptrer med ren arroganse og samtidig hevder seg være 100 % feilfri, så bør i hvert fall varselklokkene ringe. Foreligger det ikke særdeles alvorlige forhold som tilsier at den aktuelle forelderen, den som har daglig omsorg for felles barn, ikke har god nok grunn til å nekte samvær, så bør denne bøtelegges med passende dagbøter. Bidragspliktige forelder bør samtidig fritas fra å betale barnebidrag så lenge samværsnektingen pågår. La det være helt klart at alle barn har full rett til å ha kontakt og omgang med både sin far og sin mor og øvrige familie. Dette burde det ikke engang være nødvendig å diskutere.
Mange foreldre har fått helsemessige problemer etter at et forhold er over, og etter å ha blitt nektet å ha noe som helst å gjøre med felles barn. En del foreldre har blitt så syke at de ikke har vært i stand til å verken jobbe eller fungere normalt i samfunnet i ettertid. De lider samtidig et økonomisk tap. I ekstreme tilfeller har noen tatt sitt liv. Barna lider også og får ofte store skyldfølelser. Dette er noe enhver forelder som skiller lag må ha i tankene. Dette er ikke noe man spøker med!
Ren egoisme og selvopptatthet må gi vike for sunn fornuft. Ofte er ikke problemene større enn at de kan løses. Begge parter må være villige til å diskutere løsninger på en saklig og ikke krenkende måte overfor hverandre. Man kan ikke forlange at det bare er den ene forelderen som skal få si og ha sine meninger, og så skal den andre bare holde munn. Da er man allerede ute å kjøre, og det er svært urettferdig.
Husk også inderlig på at barn følger meget godt med på det aller meste som skjer innen sin familie. Det bør alle foreldre være meget obs. på. Urett som barn opplever glemmes ikke så lett. Urett kan senere i livet slå hardt tilbake på den av forelderen som utøvet helt grunnløs samværsnekt. Samarbeid derfor om felles barn. Legg egoismen og hevnen på hyllen. La fornuften seire, og la det såkalte barnevernet få minst mulig å gjøre. Og skrevet i aller beste mening for barnas del og til alles beste.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ/IFJ
Ansvarlig redaktør
