Publisert 18.3.2018
Av Wilfred Høsteland
Illustrasjon: Colourbox
Jeg har ved noen tidligere anledninger fortalt om Bergensavisens feige sensur-behandling av innlegg med visse temaer. Avisens nye redaktør er en redd aktør – temaer han ikke kan stå inne for selv – blir kneblet – puttet i papirkurven. Klager på dette blir aldri besvart – d.v.s. en gang. Da fikk undertegnede et skikkelig falskt smiske-svar som lød som følger: «Dine innlegg har vært en berikelse for avisen. Fortsett å sende inn! Grunnen til at innlegg ikke kommer på trykk et resultat av tilfeldighetenes spill!» Her visste nok redaktør Sveinbjørnsson at han pratet tøv. Han tror visstnok at andre er idioter. De tilfeldighetene han egentlig siktet til var hver gang det kommer inn leserbrev som vinkler bestemte temaer forskjellig fra hvordan redaktøren selv skulle ønske det, da kaller han det for tilfeldighetenes spill – når han selv tilfeldigvis ikke liker innholdet!
Bergensavisens markante forskjellsbehandling av innsendere – les «trynefaktoren» – kommer også fra debattredaktøren Duesund. Argumentene for å kunne vise til en «grunn» til å ikke ta innlegg på trykk, er at «noen setninger eller avsnitt må kortes ned eller sløyfes»! Nå har det seg slik at Bergensavisen omtrent daglig har en helside for ett debattinnlegg og en helside for ett innlegg – kalt Innlegget. Der skrives om alle mulige temaer, og når teksten ikke er vid nok til å dekke hele siden, setter avisen inn et mer eller mindre overdimensjonert bilde som gjerne har en tilknytning til det aktuelle temaet. Dette har jeg gang på gang vist til – at mine større innlegg ikke har vært større enn disse andre daglige, og at jeg derfor ikke har vært villig til å redusere oppsettet. Det er altså ikke plassen som er problemet – men temavalget! Dette tør ikke avisen si rett ut. Men allerede på forhånd har jeg blitt forespeilet at innlegget ville bli trykket —HVIS noen linjer eller et avsnitt blir kuttet ut! Jeg er altså blitt løyet for gjentatte ganger. Innleggene har vært re-sendt avisen – opp til 15 ganger, men jeg får aldri mer kommentarer fra dem. Her stiller kameraderi-duoen Sveinbjørnsson/Duesund seg «midt i døren» med «ingen flere kommentarer». Jeg er blitt en uønsket innsender – jeg er antagelig for lite politisk korrekt. Og dette gjør en sosialdemokratisk avis som i demokratiets navn har en endatil Grunnlovsbestemt forpliktelse til å åpne opp for ytringsfriheten!
Jeg sysler med tanken om å skrive en liten bok – eller et slags informasjonshefte om ytringsfrihetens stadig trangere kår i norsk presse. Hvis noen vil trykke noe slikt……?
