Det er de eldre som skal straffes

Publisert 27.9.2019
Foto: Colourbox

Om man ser seg om litt gjennom årenes løp, så har de eldre ikke hatt den innflytelsen man burde hatt på av sine erfaringer i livet man har å lære ort på mange måter. De fleste tenker at skolegangen redder verden, og selv om det har noe for seg, så skal man likevel ikke glemme de eldres erfaringer som kan komme godt med likevel i mange sammenhenger.

Tvert imot så besitter de eldre kunnskaper som ellers går i glemmeboken om ikke disse erfaringene får leve videre via de yngre. Men så ser man at det politiske livet gjør at de eldre skal ha mindre innkomst enn de hadde før, som om dette livet stopper opp om man blir pensjonist på den ene eller annen måten, og selv om noen i gitte situasjoner først blir uføretrygdede, for deretter når man blir alderspensjonist når man fyller sekstisju, eller om man venter an litt til man fyller sytti? Da skal man straffes om man måtte motta en uføretrygd først?

Dette er en skremmende tanke for mennesker som av ulik grunn, er nødt til å bli tildelt en uføretrygd først? Snakk om politiske blindhet?? Man blir bare matt av det hele. Så det ser ut for at man i familien bør være såpass sammensveiset, at man ser at man i enkelte situasjoner, der det går an å leve sammen i eller om en situasjon skulle oppstå at man kan bo sammen for å klare seg best mulig, dersom man har en mulighet til dette og leve et nøkternt liv og klare seg med det man har: Så lenge dette ikke går ut over livskvaliteten, men at man har det bra sammen. Da er det at kreativiteten til de som gikk veien før en kan være nyttig og lærerik.

Hvem tenker dette i dag?? Svært få tenker jeg. Altså snarlig profitt før nederlaget? Når så nederlaget er der, da er det litt sent å tenke kreative tanker om man ikke har noe å flyte på, en slags redningsvest å klamre seg til? Altså kunnskap som kun den eldre generasjon, og kanskje da tenke på besteforeldre-generasjonen hva de gjorde sakene, og hvordan de tenkte og utførte sine oppgaver på? Derfor så blir man bare litt matt over Anniken Haugli sine krumspring. Hun møter seg selv i egen dør, eller hvem ser hun i speilet når dette inntreffer?

Ellinor Nerbø