Publisert 9.6.2018
Av Wilfred Høsteland
Foto: Sfm.no
I et demokrati har folket rett til å si sin mening om viktige saker som skal gjennomføres. I totalitære stater (les diktaturer) er der vanligvis ikke folkeavstemninger, men i noen tilfeller arrangeres det «folkeavstemninger» på en måte som enhver vet egentlig er et spill for galleriet – et falsum. Da er det en intern begrenset maktgruppe som avgjør det hele uansett.
Dette skjer mer og mer i Norge, både lokalt og nasjonalt. Mange eksempler kunne nevnes for de siste 5-10 årene. Jeg skal nøye meg med å gi noen eksempler. Helt fra forslaget om sammenslåing av Finnmark og Troms fylker, ble der gitt klart uttrykk for at det var absolutt ikke ønskelig, og flere gode og overbevisende grunner ble fremlagt. Så ble der arrangert folkeavstemning, og resultatet var så klart som det var mulig: NEI til sammenslåing! Motstanden mot denne folkeavstemningen kom selvsagt fra regjeringen Solberg – først ved daværende kommunalminister Jan Tore Sanner (H), og deretter av hans etterfølger Monika Mæland (H) – tidligere byrådsleder i Bergen. De førte begge en høyst udemokratisk og hard linje: Hvis det ble et nei ved den «ugyldige» folkeavstemningen, så ville fylkene uansett bli tvunget til sammenslåing!
I Bergen er der et utstrakt ønske og dels krav om en folkeavstemning om videre utbygging av Bybanen. Alle vet – også byens politikere – at der er et klart flertall MOT videre utbygging. Også her sitter et kvinnelig maktmenneske, byråd for byutvikling Anna Elisa Tryti (AP) i spissen og avviser folkeavstemning. Også dette er en svært stor og viktig sak som koster skattebetalerne mangfoldige milliarder og som krever ødeleggelse av et betydelig antall private hus/hjem og bedrifter langs en ny trassè. Den samme byråden går også nå i spissen for å drukne Bergen i 17 nye bomstasjoner – endatil midt i sentrum, – noe som bl.a. er i ferd med å ruinere folk. Alt dette også for å få mer penger til Bybanen som bilistene ikke kommer til å bruke. Og byrådet går også inn for flere andre rådyre prosjekter som ikke er ønskelig. Pengene er ikke der – men blir ranet fra byens borgere. Slikt kaller man uanstendig politikk!
Vi konstaterer at kvinnelige maktmennesker både i Høyre og Arbeiderpartiet har samme innstilling: «Her er det vi som bestemmer – våre velgere må bare holde munn!» Mange ser tilbake på den tiden vi hadde demokrati i Norge! Ta det til dere – Monika Mæland, Anna Elisa Tryti – og statsminister Erna Solberg! Dere representerer ikke folket og demokratiet! Arrogant maktbruk hører tradisjonelt ikke hjemme i vårt land! Dere politikere er innvalgt for å tjene folket – ikke for å herse med folket slik dere ofte gjør i dag!