Det er vår fremtid det gjelder

Publisert 27.3.2019
Foto: Colourbox

Jeg kom dette diktet, av Nordahl Grieg i hu, da programmet Debatten behandlet dagens ungdom og deres angst for fremtidens klima. Deres omkved var ikke å ta feil av. «Det er vår fremtid det gjeller».

Dikt av Nordahl Grieg.

Din ungdom er gitt deg til odel å eie, du skal ikke høkre den bort, men være den tro så den åker du pløyer, kan gro når din gjerning er gjort.

Den er ikke evig, du kan ikke vente bestandig å eie dens spill. Men kjemper du for den, og er du den verdig, så blir den så lenge du vil.

Din ungdom er skatten du aldri kan røve. Om ikke du låser den ned. I krevende strid vil den tindre og funkle, men smuldre i dagenes fred.

Du kan ikke spare på ungdommens krefter å ha den til senere år. Men bruker du dem, skal du kjenne de vokser evinnelig år etter år.

Nå roper en verden vi trenger ditt hjerte, det tenner ditt brennende sinn, og fikk du din ungdom til odel og eie, så bruk den, – sett kreftene inn.

Har ungdommen løsninger?

De etterlyste politikernes engasjement og hva de akter å gjøre. Miljøvernminister og partiledere ble tildels hardt presset, men det gikk som det alltid gjør i slike debatter, det meste koker ut i kålen. Nå skal det sies at hele denne klima – saken er ikke enkel hverken for politikere eller andre som mener å ha en peiling på elendigheten. Men ungdommen engasjerer seg og det er meget viktig i seg selv. Om de selv hadde noen løsning, var vanskelig å registrere.

Programlederen Fredrik Solvang, satte ungdommen på en liten prøve, nemlig, – hvor mange var det av ungdomspanelet som hadde vært på sydentur siste året, og det ble ikke så få av dem. Det stilnet litt i panelet da. Og det er vel nettopp her at man lett kan komme i vansker med å innse at selv ungdommen er en betydelig forbruker, av det som er ansett som årsak til denne menneske-skapte forurensingen.

Til slutt reiser det seg et uunngåelig spørsmål. Har ungdommen en løsning på problemet, og hva vil den gå ut på? Skulle man kunne velge hvilken utgang på livet, var den minst smertefulle, – enten dø av forurensning eller svelte i hjel. For dersom landbruket ikke får en eneste dråpe diesel, oljekranene skal jo skrus igjen, blir man tvunget til å gå tilbake til hest og kjerre. Nei – kjære ungdommer, denne aksjonen/streiken deres er ikke veien å gå. Skal dere ha en sjanse til å overleve i fremtiden, så er det eneste dere bør kjempe for, er å få et så rent oljeprodukt som mulig. Det er og blir den nakne sannhet.

Per H. Midtgaard