Publisert 30.10.2023. Oppdatert.
Tekst og arkivfotos: Jan Hansen/Sfm.no
Ved flere tilfeller gjennom mange år, har også vi her til lands fått erfare at planlagte og vedtatte bygginger av diverse vei – eller jernbaneprosjekter, har blitt vesentlig dyrere enn først budsjettert med. Vi har eksempler på jernbanesektoren i Norge som Liertunellen, Romeriksporten og sist Follotunellen. I Sverige fikk de også en både kostbar og bitter erfaring med byggingen av en jernbanetunnel under Hallandsåsen hvor E6-motorveien går ovenpå. Det samme skjedde på E6 ved Smårød straks syd for Munkedal, og nylig det enorme raset på E6 like ved Stenungsund nord for Göteborg.
Mange spør seg i etterkant hvordan og hvorfor slike store prosjekter kan sprekke med milliarder. Årsakene kan være sammensatt, men de kan også være flere og helt forskjellige. Før et vei- og jernbaneprosjekt vedtas bygget, så skal det alltid foretas svært grundige undersøkelser av både terreng, grunnforhold og forhold mht. tunell- og brobygginger (hører med til en geologs hovedoppgave). Politikerne får et foreløpig utarbeidet kostnadsoverslag å forholde seg til, og så blir en bygging vedtatt eller ikke.
Her er et tenkt eksempel med fingerte navn
Mellom bygdene Bustadvika og Heimestrand ble det i sin tid foreslått bygget en ny vei og en ny jernbane. Her fant man det mest praktisk og rimeligst å foreta en samtidig utbygging for bl.a. å spare penger. Strekningen på 15 km ville få tre tuneller og to broer. I tillegg måtte det bygges noen større fyllinger på deler av strekningen. Stein til dette formålet kunne hentes fra steinmassen etter utskyting av tunellene. Så langt – så bra. Politikerne ble meget fornøyd da utkastet forelå, og folket i området jublet. Bygging ble vedtatt og igangsatt av entreprenørfirmaet Rask & Rimelig AS. Dette hadde fått tilslaget på sitt anbud, og som Bustadvika og Heimestrand kommuner allerede hadde fått utarbeidet av et eksternt konsulentselskap.
Da Rask & Rimelig AS var kommet halvveis i utskytingen av den lengste tunellen som var på 5 km, så støtte de på et stort problem som de ikke hadde regnet med. Det sto heller ikke noe om dette i anbudet, nemlig at det var dårlig fjell midtveis. De geologiske undersøkelsene som var gjort i forkant, nevnte heller ikke noe om slike problemer. Firmaet Rask & Rimelig AS får da gjort en ekstern kostnadsvurdering, og fordi at traseen da må legges utenom den allerede planlagte. Da vurderingen forelå, så sprakk budsjettet med ca. 35 % over det allerede vedtatte.
Det ble da et skikkelig liv og røre i den politiske og den administrative delen av begge kommunene. Lokalpressen kom straks på banen med svære overskrifter om «Skandale – Idioti» og «korsfest – korsfest». Det roptes også høyt i kommunenes rådhus om at «her må noen stilles til ansvar». Kommunenes innbyggere kom også med flere spørsmål.
– Hvem forutså ikke at fjellet var dårlig midtveis?
– Gjorde geologen en altfor dårlig undersøkelse?
– Visste de lokale myndigheter om det dårlige midt-partiet i fjellet?
– Unnlot utbygger å nevne dette i anbudet?
– Fant entreprenøren på dette bare for å tjene mer penger?
– Ble det foretatt en grundig nok undersøkelse av hele traseen før det ble fattet vedtak om bygging?
Spørsmålene ble etterhvert mange og de fleste av dem ble ubesvart.
Man kan aldri være sikker nok
Selv om man foretar seg aldri så mange solide og meget grundige forundersøkelser i forbindelse med byggeprosjekter, store eller små, så kan ting skje. Naturens krefter kan også over tid lage problemer og gi økte kostnader lenge etter at en utbygging er ferdig, eksempelvis grunnet dårlig flom-sikring, ikke god nok fjellsikring osv. Man kan aldri være 100 % sikker – uansett ekspertise og/eller fagkunnskap på aktuelle områder.
Jan Hansen
Frilansjournalist MNJ
