Publisert 2.5.2018
Av Wilfred Høsteland
Pressefoto: Frp/Ilja Hendel
Sylvi Listhaugs 1.mai-tale i Drammen var direkte – hva man kaller rett fra leveren. Mennesker som tør slikt står det respekt av. Hun karakteriserte Jonas Gahr Støre slik han jo faktisk er: Født med en sølvskje i munnen,- utdannet blant den franske eliten, og har aldri hatt en virkelig jobb. Og vi kan jo for ordens skyld tilføye at han antagelig fortsatt er Stortingets rikeste person med adskillige millioner – og at han er forhenværende Høyremann.
Det er et paradoks at en slik mann – som i tillegg har vist seg å være en heller dårlig leder for Arbeiderpartiet – satser på å bli statsminister. Han gjorde bl.a. den generaltabben før siste Stortingsvalg å utbasunere at han ville øke skattene. Bare det ville jo gjøre at han sa far vell til tusener av velgere. Man kan sannelig lure på om det var hensikten – at han egentlig ikke ønsker å bli statsminister? Han har jo «gryn» nok til å kunne leve fett resten av livet, så han trenger jo heller ikke å se seg om etter en virkelig jobb – han har jo heller ikke noen erfaring fra arbeidslivet. Det alene «skrur ned» muligheten for en jobb – med mindre han tok til takke med en løperguttjobb for Høyre. AP og Høyre er jo i praksis det samme i dag.
Og jeg tror ikke det er noen tvil om at en betydelig del av APs tradisjonelle velgere misliker sterkt at partiet har en ung kvinnelig muslim som nestleder, og som følgelig – på sikt – kan bli Norges statsminister. Det alene er faktisk en skremmende tanke! Da ville jeg mye heller foretrekke Giske – forutsatt at han er ferdig med «fritidssyslene» sine! Men selvsagt ønsker jeg verken ham eller andre AP-folk – og ønsker å kunne si uærbødig far vell til Erna Solberg og hennes allierte ved neste valg – om ikke før! Vi har kanskje enda rundt 3 år med Høyres splitt-og-hersk politikk etter «beste» psykopat-mønster.
