Publisert 14.5.2018
Av Terje Haugom, adjunkt
Illus.foto: Colourbox
Når snillismen i skolen har kommet så langt at: 1) Elever som ikke mestrer alt i skolen slår og sparker lærerne, og plager andre elever, og 2) Lærerne er totalt ribbet for muligheter til å irettesette med fysisk makt, – og må godta blåmerker og smerte, – da er det kanskje på tide å stille spørsmålet: Må lærerne som opplever slikt fortsatt finne seg i en arbeidssituasjon preget av avmakt, elevvold og mentalt press?
Det er heller ikke rett at elever som mestrer det meste – og forstår hvorfor de går på skolen – må lide av bråk og ballade, og ikke får den nødvendige oppfølging av kontaktlæreren eller assistenten, fordi de må bruke tiden på bråkmakere og ditto mobbere. Altså – stikk i mot hva Høyre sier – må disse utagerende og til tider voldelige elevene fjernes fra klassen. Av hensyn til de andre elevenes ve og vel, og til de over-aktives eget beste.
Noen av de utagerende elevene vil ha godt av mer praktiske fag, som tresløyd, keramikk o.l. Noen er så utilpass, at de rett og slett trenger knallhard militær disiplin. Et samarbeid med det lokale forsvar eller Heimevernet kan føre til at noen sersjanter kan få noen timer med de mest bøllete outsiderne, og lære dem hva folkeskikk er, og at får de en klar beskjed, skal de følge den! Når de har forstått at den voksne – læreren – bestemmer, kan de få prøve seg i klassen igjen. Ved tilbakefall er det marsj til grupperom, og minst 50 armhevinger – med sersjanten. Slikt virket før! Hva er galt med det i dag da, egentlig?
Respekten for læreren må inn i skolen igjen! Det skal være respekt for lærer-rollen, uansett hvem som innehar den, og som har utdannelsen! Ingen lærer skal trenge en medfødt aura av autoritet for å oppnå respekt hos elevene. Er barna på skolen, er det læreren som bestemmer. Og foreldre som ikke skjønner det, og legger seg oppi hvordan skolen skal drives, må få så hatten passer av rektor eller skolesjef. Først da kan vi oppnå en bedre skole, som kan fostre nyttige og veldresserte samfunnsborgere! Og flinke elever får arbeidsro! Noe må bare skje!
Redaktørens merknad: Jeg er ikke uenig i at det må være disiplin på alle skoler. Men det er ikke bare foreldrenes ansvar, også lærernes. Et godt og synlig samspill mellom foreldre og lærere er svært viktig. Barn og unge som ser at foreldre og lærere samarbeider godt, viser også langt mer respekt. Det er erfaringer vi har høstet fra flere skoler i Oslo hvor våre barn var elever. Men selv der fantes det enkelte lærere som ikke engang andre lærere klarte å samarbeide med. Ofte grunnet ulike politiske syn.
Det er helt riktig at det var god disiplin i de fleste skoler før i tiden, men samtidig fantes det lærere som aldri burde fått utlevert en pekestokk. Ikke når en slik blir brukt til å slå en elev med helseproblemer over fingrene slik at den brakk i flere deler. Da er det ikke snakk om disiplinering men renspikka vold mot eleven. (Hendelse fra Solheim Skole i Bergen våren 1961).
Så er det et annet tema som mange (også lærere) fortsatt vegrer seg for å ta tak i, skrive om, og gjøre noe med. Og det er den mentale, psykiske og fysiske volden som utøves mot barn og unge etter skoletid på såkalte barneverninstitusjoner. Slike elever har lett for å hevne seg på både lærere og medelever. Dersom noen av dagens foreldre tar litt hardt i sine barn for å lære dem ansvar og vanlig folkeskikk, og det er ikke engang snakk om fysisk vold av noe slag, så risikerer de å miste dem.
Barn har rapportert diverse forhold til skolen, og som da nærmest har flydd med en rakett i baken direkte til barnevernet. Så settes et rent helvete i gang for familien. Loven har klare regler når det gjelder barnemishandling. Hvorfor blir ikke ansatte i barnevernet straffet for gjentatte fysiske, psykiske og mentale overgrep overfor barn og unge som de har ansvar for, når deres foreldre blir det? Sier ikke dette mye om trippelmoralen som fortsatt blomstrer i det norske samfunnet? Red.
