Publisert 18.3.2018
Av Ellinor Nerbø
Foto: Colourbox
Etter de siste dagers hendelser så, har jeg fulgt en del med på noen nettsider selv om jeg ikke er tilhenger av hverken Facebook eller Twitter, og kommenterer nesten aldri der. Derimot har jeg sette via ordinærpressen hva som har forekommet og via noen til. I slike kommentarfelt har også jeg latt med «rive med», men på en måte som tilsier at min motstand mot enkeltheter ikke faller urimelig ut.
At jeg fikk se at noen mente at Inga Marthe Thorkildsen var så «tett» at ikke engang Plumbo ville hjelpe intravenøst heller, sa syns jeg at den satt rett i boksen, dagens beste replikk vil jeg si. Hun burde være den som holdt munnen sin godt lukket i dette tilfellet, for hun vil nok garantert ikke få samme blomsterhavet noen gang. For en mer ufordragelig politiker skal man lete lenge etter for å finne! Eller? Noen som vet noen som er verre?
Hva skal man si, man blir både lei seg og si som farmen-deltakeren fra nord sa det, at jeg blir lynis. Hvem hadde for en uke siden trodd at dette skulle komme? De fleste hadde nok ikke forutsett at norsk politikk skulle få slike uante hendelser. Men slik har altså norsk politikk dreiet seg når man får rødstruper inn i Stortinget, og kvitrer i vei som en annen fugleflokk!! Vips så er det kaos. Når selv en liten blomsterkvast skal sette noen ut av spill og ikke mestre sin irritasjon, da har noen politiske kritikere mistet verdighet. Det vil de finne ut at de taper på i lengden.
At selv Støre tok dette ille opp, utgjorde jo at det kokte både her og der, og at noen sjeler fikk «blod på tann» i sine retoriske utsagn, og som fikk helt ut «på trynet-utfall» av noen som kanskje heller burde holdt kjeften lukket og aller helst ikke sitte ved et tastatur. Det er helt merkelig å bivåne alt dette når man leser det som enkelte kommer med, samtidig som man får med seg ett og annet gullkorn som kommentar som sitter som støpt. Når selv stortingsrepresentanter av «tante-kalibret», klarer å mene at kommentatorer er rasister uten å si hvilke meninger som man mener kommer feil ut, og som er rasistiske, da ser jeg en viss form for feighet hos vedkommende. Man tør selv ikke si at en spade er en spade men heller en greip, når man karakteriserer «debattanter» i nettsteder for nettopp å ha onde tanker når det ikke er tilfelle.
Meningsmotstand tåles ikke. Dette gjelder særlig fra venstresiden i politikken og da særlig et godt stykke ut på venstresiden. Der finner vi to partier, Rødt og SV, som utmerker seg særskilt. Det har dette oppstyret vist velgerne og det er de totalt blinde på begge øynene for. At de fleste av det norske folk ikke ønsker ekstremislamisme i landet får de bare tåle, for dette er folkemeningen. For folk som har levd en stund og selv vert innenfor i politikk om det bare er «sånn passe», så bør man regne med at man har fått med seg en del hovedtrekk i norsk politikk, og hvordan denne endrer seg etter som årene går.
Som innskremte politikere på tinget bør forstå, det er at folk følger med i deres gjøren og laden, og ser hva dere foretar dere, og ønsker å bruke de hjelpemidlene man har, og de steder man når, eller ønsker å være på, for å nå frem med sine tanker og meninger, så må enhver politiker skjønne at ikke alle tenker som dem. Dette har dessverre noen svært vanskelig for å forstå. Der skiller SV og Rødt seg ut. Dette ser velgerne og da kommer det ut noen utbrudd som noen ganger går «over streken». Det får man bare lære seg å leve med, så fremt det ikke dreier seg om direkte drapstrusler som også fremkom i dette. Det er det første gangen jeg har sett, og slikt kan man ikke tolerere.
Jeg tenker også tilbake til retorikken mellom Gro og Kåre. Fra da av så tok AP en helt annen retning og Jagland «jagde» fornuften til havs, og så fikk AP en helt annen politikk en det som folket ønsket seg. Med Krf derimot har det bare gått en vei med pilen pekende nedover. Hva så med Venstre? Det kan man ha mange tanker om. SP svaier i vinden som en annen vimpel. Høyre tenker kun på penger og den makten denne gir dem, og ikke på, folks ve og vel. Så kan vi se for oss Frp som ser i alle retninger også det som ikke alle liker, og det heter bompenger, og hva som folk mener med rene ord.
Altså! Å kalle en spade for en spade i noen tilfeller, selv om det noen ganger kan se ut for at de har brukt møkkagreipa på en måte som får folket til å skjønne hva man mener. Noen ganger står det respekt av det. En slik «greipspreder» uten at dette er feil ment, så har Sylvi Listhaug tatt grep overfor det vi nordmenn er mest skeptiske til på en helt grei måte. Jeg blir både forbauset og flau på AP sine vegne når de ter seg i dette som de gjør med partilederen i spissen. Så henger Huitfeldt seg på i galoppspranget, for deretter å få Thorkildsen med seg i hylekoret. Man ser da at dette ikke er noen som ikke kan jobben sin, men heller en gjeng barn i en sandkasse!! Noen er tydeligvis enda i barnehagestadiet, rent ut sagt!!
