Eldres rettigheter etter at eldreombudet er lagt ned

Publisert 21.7.2023
Foto: Colourbox

I Norge er det om lag 1 033 300 alderspensjonister. Fra 01. juli 2023 ble eldreombudet lagt ned. Ombudet hadde som «hovedoppgave å fremme eldres interesser overfor offentlige og private og følge med på utviklingen i eldres situasjon». Det er sagt – i tilknytning til statsbudsjettet – at pasient- og brukerombudet skal overta deler av eldreombudets oppgaver. Det vil i tilfelle kreve en lovendring i pasient- og brukerrettighetsloven (§ 8-1).

På landsmøtet til Pensjonistforbundet i mai (2023) opplyste helse- og omsorgsminister, Ingvild Kjerkol (Ap), at de kommunale- og fylkeskommunale eldrerådene vil få utvidede ombudsroller til erstatning for eldreombudet oppgaver. Hvert fylke har i prinsippet et pasient- og brukerombud i dag, men disses oppgaver er begrenset til spesialisthelsetjenesten, helse- og omsorgstjenesten i kommunen, og den fylkeskommunale tannhelsetjenesten i sitt mandat.

Det heller ikke formulert noe tekst om hvilke eldreombudsoppgaver som eventuelt skal overføres til fylkeseldreråd og kommunale eldreråd, og hvorvidt slike endringer kommer i kommuneloven eller i forskrifts form. Det er uheldig – spesielt i et valgår – og før nye eldreråd og fylkeseldreråd skal velges for perioden 2023 til 2027. Det viser dessverre hvor lite prioritert de eldre er blitt i vårt samfunn. Det er derfor trist at nødvendige lovendringer ikke har funnet sted før eldreombudet ble lagt ned, og hvilke utvidede oppgaver som er tiltenkt skal ligge hos pasient- og brukerombudet, og tilsvarende i eldrerådene.

I 2018 fikk Norge den første eldreministeren, som fikk virke i vervet frem til mai 2019. I 2020 fikk vi eldreombudet som fikk holde på i ca 2 1/2 år. Å opprette en ministerpost – og et ombud – uten særlige virkemidler har hatt minimal effekt for de eldre. Opprettelsen av eldreminister og eldreombud fremstår dermed mer som et politisk jippo enn ønsket om å gjennomføre konkrete forbedringstiltak for eldre.

På LO Stats kartellkonferanse på Gol i 2019 tok jeg opp spørsmålet om ikke hvert fylke burde fått et fylkeseldreombud. Tanken bak det er at fylkeseldreombud burde kunne ha en koordinerings- og tilsynsrolle med hvordan eldreråd (og andre medvirkningsråd) fungerer, og til å kunne løfte opp eldresaker i kommunene. Og med søkelys på det å skape et aldersvennlig samfunn i tråd med intensjonene i «leve hele livet-reformen», og nå «bo trygt hjemme-reformen». Det skrives og prates om mye svikt å så vel eldreomsorgen som i planleggingen for aldersvennlig samfunn, og behovet for å skape et mer demensvennlig samfunn, og hvor det er store variasjoner fra kommune til kommune.

Regjerings forslag om å overføre eldreombudets oppgaver til pasient- og brukerombudet, og til fylkeskommunale/ kommunale eldreråd, kan være et steg i riktig retning, med større nærhet til innbyggerne, slik min tanke med fylkeseldreombud var. Men nå haster det med en helhetlig plan om hvordan dette er tenkt at skal fungere! Nye medvirkningsråd skal snart velges.

Jørund Hassel, Lillehammer