Publisert 23.6.2018
Av Wilfred Høsteland
Foto: Sfm.no/Wikipedia (Fylkesmerker)
Man kan si hva man vil om likestilling eller kjønnsdiskriminering, men vi er nok adskillige som de siste årtiene har sett mer enn nok på eksempler på kvinnelige politikeres maktmisbruk. Man kan virkelig lure på hva som feiler en del av dem. Noen foreløpige stikkord er Margareth Thatcher, Gro Harlem Brundtland, Erna Solberg, Trine Skei Grande, Siv Jensen, Monika Mæland og noen til. Listen kunne vel egentlig passert et par dusin.
Det virker som om en del kvinnelige politikere, som når de har kommet i maktposisjoner, setter seg over demokratiet og mangler sunt folkevett. Da skal de vise såkalt handlekraft ved å valse ned flertallets ønsker. Jeg skal la de førstnevnte ligge her, selv om der kunne skrives side opp og side ned om deres arrogante og udemokratiske fremferd i en rekke saker. Men det gjelder likevel samtlige nevnte. Og her gjelder det kvinnelige politikere fra så vel Høyre, Arbeiderpartiet, Venstre og Fremskrittspartiet. Det ser ut til at psykopatiske tendenser er tverrpolitiske.
La oss se litt på sistnevnte – Monika Mæland. Alle kjenner vel etter hvert til saken om sammenslåing av bl.a. Troms og Finnmark fylker. Det skapte mektig motstand – mest fra folket i Finnmark. Der ble avholdt en folkeavstemning som ble avslått både fra statsråder og andre på Stortinget, men som likevel ble gjennomført. Politikerne visste på forhånd at det ville bli et overveldende flertall mot nevnte sammenslåing. Og det ble det som kjent. Kommunalminister Monika Mæland meddelte – som sin forgjenger – at sammenslåingen ville bli gjennomført uansett stemmeresultat. M.a.o.: Hvis dere ikke vil så skal dere! Det har vi i Oslo bestemt! En slik arrogant og totalt udemokratisk holdning er ikke bare nedrig men i høy grad også både frekk og høyst udemokratisk.
Folkeviljen blir ikke respektert – prinsippene får styre – det går prestisje i saken og det ville være flaut – et nederlag – å gi etter og gjøre om et vedtak. Ja ville det egentlig være flaut – en skam? Helt sikkert ikke. En slik snuoperasjon ville bli mottatt med respekt – det ville være med på å redusere den stadig økende politikerforakten! Jeg skal ikke påstå at mannlige politikere i f.eks. Monika Mælands stilling ville snudd, men jeg har en ganske bestemt følelse av at man da ville la fornuften og de demokratiske prinsippene telle i større grad. De fleste har vel observert hvordan spesielt norske kvinnelige politikere i maktposisjoner liker å vise «handlekraft» – hvordan de nærmest liker å herse og provosere. Man kan nesten sidestille det med mobbing.
I Bergen har vi et særdeles «godt» eksempel i byrådet for byutvikling, Anna Elisa Tryti. Det virker som om hun har fått Bybanen og noen andre vanvittig dyre ideer på hjernen. Byens befolkning har sagt klinkende klart fra om at man ikke ønsker videre utbygging av Bybanen. Denne utbyggingen raserer mange boliger, bedrifter og dyrkbar mark – i alt verdier i milliardklassen. I tillegg lanserer nevnte byråd flere helt unødvendige luksusplaner som også vil koste skattebetalerne astronomiske beløp – mens sosiale tiltak og andre langt viktigere saker i Bergen forsømmes.
Der har også vært snakket om folkeavstemning i Bergen mot Bybanen, – noe politikerne også der avslår. Det er nemlig også gått prestisje i bybanesaken. Videre utbygging skal altså hamres gjennom mot er klart folkeflertall! Politikerne tør ikke å snu. Men la det være klinkende klart både for Monika Mæland, Anna Elisa Tryti og andre at det i nevnte saker (og flere andre) nettopp er en skam å ikke snu! Det ettermæle dere vil få – det våre neste generasjoner vil huske dere for, er en ødeleggende arrogant politikk – en råtten fremferd som tråkket på demokratiet, og som dere vil bli spottet for lange tider etter at dere er ute av politikken – og siden borte fra jordens overflate! Velbekomme! Dere får nok verken statuer eller gatenavn oppkalt etter dere!
