Publisert 31.10.2022
Foto: Privat
Valgloven har en bestemmelse om at partier som ved siste valg fikk mer enn 5000 stemmer eller 500 i ett fylke automatisk kan stille til valg. Dersom man ikke får dette, må man samle 500 underskrifter i hvert fylke man vil stille liste i; ved kommunestyrevalg kreves 300 underskrifter eller 2% av antall stemmeberettigede innbyggerne ved siste kommunevalg.
Ett av de partiene som må samle underskrifter er NKP (Norges kommunistiske parti) som har feiret 95 års dag og er temmelig voksen. Siste gang NKP fikk mer enn 5000 stemmer på landsbasis eller 500 i et fylke var ved stortingsvalget i 1981. Derfor har partiet i senere valg måtte gjennom prosessen med å innhente underskrifter for å kunne stille lister, noe som har vært en betydelig belastning for et lite parti.
Hva koster det i offentlige administrative utgifter å gjennomgå alle listene med underskrifter fra de partiene som må skaffe underskrifter rundt i alle fylker og kommuner? Jeg har ingen problemer med å skrive under på at NKP skal få stille også ved kommune og fylkestingsvalget 2023 til tross for at partiet står langt fra meg politisk. Dette handler om demokrati og muligheten til å få frem sitt politiske budskap gjennom en valgkamp. Det er tross alt velgerne som har det siste ordet gjennom sin stemme på valgdagen.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag