Publisert 11.10.2021
Foto: Redningsselskapet (Innfelt: sfm.no )
Er Norge et demokrati eller et stinkende partidiktatur? Lovverket i Norge er bygget opp med en rangordning, der Grunnloven alltid uten unntak har øverste rang. Det betyr at om en lov eller forskrift kommer i konflikt med en eller annen paragraf i Grunnloven, skal alltid uten unntak den under ordnede lov og forskriftene vike. Det hyles også om at Norge er ett demokrati.
I et demokratisk land er det mye mer som på plass om man kan kalle Norge for noe demokrati, nemlig at alle partier som stiller til valg, små som store for like mye tid i riksdekkende TV, men det skjer ikke. Dermed er ikke Norge noe annet enn et stinkende partidiktatur. Grunnloven forteller i klartekst hvordan Norge skal styres, Grunnloven er der også for å beskytte folket mot overgrep av alle slag fra politikerne som forvaltning.
Etter Grunnlovens § 49 er Norge et folkedemokrati. Hva betyr så det, mine damer og herrer? Det betyr at det til enhver tid er folket som bestemmer. Altså i viktige avgjørelser skal det være en folkeavstemning. Når en politiker ønsker å sende penger til andre land, skal de spørre folket først om lov til dette.
Et brudd på Grunnloven er en meget alvorlig forbrytelse som skal straffes meget strengt. For brudd på Grunnlovens § 1, er dette Høyforræderi. Vidkun Quisling fikk etter krigen lovens strengeste straff for brudd på denne paragraf. Det Gro Harlem Brundtland gjorde ved å melde Norge inn i EØS skulle straffes med lovens strengeste straff som i dag er 21 år. Det igjen er en stor fornærmelse vedrørende Grunnloven.
Skal man få forsvart sin sak i rettsapparatet er det så dyrt at det er de færreste som makter det. Folk kan med det risikere å bli ruinert og verre vil det bli. Du kan heller ikke være sikker om du er uheldig at en eller flere av dommerne er partiske i saken. I så tilfelle er dette et lovbrudd av retten. Om så Høyesterett lar en slik sak stå, er det også ett lovbrudd av Høyesterett.
Hans Bauge
Samfunnskritiker
Redaktørens merknad: Jeg finner det igjen nødvendig å påpeke at innmeldingen i EØS, ble godkjent av et flertall på Stortinget, og før avtalen ble signert på Korfu. Som daværende statsminister, var det Gro Harlem Brundtlands oppgave å undertegne EØS-avtalen på vegne av Kongeriket Norge, ikke Arbeiderpartiet som enkelte har hevdet ved en rekke tilfeller. Ansvaret for hva EØS-avtalen siden har utviklet seg til å bli, må tilskrives etterfølgende stortingspolitikere, statsråder og statsministre. Norge har til nå, som ikke EU-medlem, vært «flinkeste gutt i klassen»: Til å godta så godt som alle EU-direktiv uten særlige protester. Da snakker vi rent tverrpolitisk. Og akkurat den påstanden kan enhver som vil etterprøve. Red.
