Publisert 31.5.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist NJ Senior
Illus.foto: Sfm.no
Mange skribenter og innsendere kan sikkert nikke gjenkjennende til uttalelser som eksempelvis, ”Dessverre så har vi ikke plass til saken din denne gangen”, eller, ”Saken du skriver om appellerer ikke til folk flest” (egentlig et tåpelig svar), eller, ”Vi ønsker ikke å gå inn i debatt med deg om temaet du tar opp” osv. osv. Det mangler ikke på unnskyldninger og dumme sådanne, og særlig dersom man ”ikke liker tryne” på en person, og selv om redaktøren aldri har møtt vedkommende personlig eller knapt aner hvem personen er.
Det er vide kjent at en stor del av norsk presse heller til venstresiden i så vel innenriks- som utenriks politikk. Sfm.no spør om slagsiden i norsk presse er blitt enda større med årene? En stor del av de norske mediene unngår eksempelvis å ta inn oppslag som omhandler staten Israel, dvs. dersom omtalen er av positiv art. Da får slike garantert sitt innlegg i retur, sammen med en av standard unnskyldningene som nevnt ovenfor, og som mange medier benytter – nokså ofte. Men uten at noen sender innlegg eller kommer med tips, så har jo media intet å skrive om. Kanskje men burde boikottet større aviser over tid, så kanskje deres redaktører hadde kommet på litt bedre tanker.
Når media stadig etterlyser mer presse- og ytringsfrihet, så er det jo et meget stort paradoks at de samtidig kniper igjen munnen om bl.a. landet som nevnt. Men dersom diverse organisasjoner og/eller kjendiser, til og med kommuner, sender inn negative saker om landet, eller gir uttrykk for å støtte eksempelvis en ren boikott av den omtalte staten, da er det ikke måte på hvor store feite bokstaver en avisredaktør kan finne på å benytte. Slike medier kan ikke hevde at de er for verken demokrati, ytrings- eller pressefrihet”. Det blir rett og slett for dumt, ikke minst avslørende, og et klart bevis på at man heller til en viss side i politikken.
Samfunnsmagasinet bestreber seg hele tiden på å være et tverrpolitisk og partipolitisk fritt og uavhengig magasin. Venstresiden, så vel som sentrum og høyresiden, må få anledning til å komme med sine meninger om ting og tang, og selv om det hersker uenigheter. I et demokratisk samfunn aksepterer man friske meninger og åpne debatter som setter søkelyset på ulike saker og tema. Ofte har friske meninger og debatter bidratt til å få løst mange konflikter og politiske uenigheter. Et politisk parti og dets ledere må tåle å bli kritisert når de foretar seg handlinger i konflikt med både regler og vedtatte lover. Media må ikke underslå fakta fordi en redaktør mener at ”dette er ikke politisk korrekt å omtale”. Da undergraver en slik redaktør også demokratiet, som de selv og ofte, hevder det fortsatt er stor mangel på.
