Publisert 24.6.2018
Av Per H. Midtgaard
Foto: Colourbox
Det er nesten daglig at det kommer et tiggerbrev fra en eller annen organisasjon, som i vakre ordelag beskriver hvilken prektig person man er. Og at det antas at givergleden er like stor og muligens økende, og at de tar det for gitt at mottageren betaler gladelig vedlagte bankgiro. Hvis man gjør det, vel så må man regne med at det tar ikke så lang tid før neste brev ligger i postkassen. Og brevene kommer med faste mellomrom.
Hadde det bare dreiet seg om en eller to som sender tiggerbrev, så kunne man vel saktens leve med det, men det øker i omfang. Det som i blant forundrer meg, er at inni mellom så treffer tiggeren meg og mine helseproblemer påfallende presist. Jeg kan selvfølgelig ikke bevise at min legejournal på noen som helst måte kan være missbrukt. Nei, dersom man kan snakke om feil, så er det nok min egen. Jeg har selvfølgelig gitt et beløp en gang, og dermed så er jeg blitt bondefanget.
Denne økende person-tiggingen avdekker vel et mer alvorlig problem, nemlig at regjeringen ikke følger opp med tilstrekkelig midler, til en forskning som i mange tilfeller kan føre til sparing av liv. Vi er ikke i tvil om at mange av disse organisasjonene er både seriøse og banebrytende innen for sin forskning til gagn for det norske folk. Denne tiggingen har selvfølgelig en økonomisk side. Det er vel en kjensgjerning at pensjonistene er, og har til alle tider vært et yndet tigge–objekt for mange organisasjoner. Snillismen lever i beste velgående blant den eldre generasjon.
Det kan vel være berettiget å etterlyse ministeren som sitter på pengesekken. Blir hun også nedrent av tiggerbrev, eller har organisasjonene gitt opp håpet om å få tilstrekkelig midler til sin forskning. Dette sett på bakgrunn fra den tiden Frp ropte nesten daglig om hvor mye penger Norge hadde som sto og ikke ble brukt. Daværende finansminister Sigbjørn Johnsen ble meget sterkt kritisert, spesielt av Karl I. Hagen at han var alt for tilbakeholden med å bevilge nok midler til også da gode formål. Men den gang var Frp i opposisjon.
Man skulle tro at årets budsjett, som må vel være det største som er vedtatt av Stortinget i nyere tid, burde inneha rikelig med midler til den seriøse og livsviktige forskningen vi alle er så avhengige av. Uten at organisasjonene bruker tid og utgifter til å tigge et par hundrelapper fra giverpressede eldre mennesker. Dessverre Siv Jensen, givergleden er i ferd med å dø. Grensen er overgått. Skulle man driste seg til å antyde at en av dødsårsakene kan være de mange milliardene som forsvinner ut av landet til hvilken nytte?
