Publisert 28.7.2023
Foto: Colourbox
Er Stortinget og Regjeringen et sted for egenvinning og gode venner?
Politikk og demokrati handler om tillit. Den tilliten begynner å bli ganske så tynnslitt. For hvem drar nytten av den tilliten når tilliten anvendes til å pleie egne fordeler, venner og bekjente – på bekostning av fellesskapet? Det er ikke fellesskapet. Vennskapskorrupsjon, og korrupsjonskulturer og korrupsjon, begynner å bli et alvorlig for det norske samfunnet.
Den markedsliberalistiske pressen, og de borgerlige partiene kjører hardt på i disse dager – knyttet til sakene til kunnskapsminister Tonje Brenna, tidligere kultur- og likestillingsminister Anette Trettebergstuen og tidligere Forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe. Det er pressens oppgave, men det var ikke det samme trykket om at noen burde vurdere sin stilling da:
– NAV-skandalen dukket opp i 2019 (hvor alle sitter og beskytter hverandre i ettertid) – hvor svake grupper ble forfulgt, straffet, bøtelagt og fengslet fordi vi har regjeringer og Storting som ikke vet hva EU, EUs lovverk og EØS-avtalen går ut på (i hvert fall virker det slik).
– Da tidligere visestatsminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) fikk leie sommerhytte og båtplass rasende billig av milliardæren Johan H. Andresen – hvor Siv Jensen fikk leie sommerhytte og båtplass billig, på samme tid som da Johan H. Andresen fikk verv som leder i oljefondets etikkråd, og ettergitt 108 millioner kroner i skatt (angivelig fire dager før han fikk vervet i etikkrådet), og hvor datteren Katharina G. Andresens fikk jobb uten stillingsutlysning i Innovasjon Norge. Det skjedde på Siv Jensen sin vakt.
– Eller da Thorild Widwey (Høyre), jf mediene, fikk ledervervet i Statnett under en bursdagsfeiring hos daværende justisminister Monica Mæland (Høyre).
– Eller når tidligere samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen fikk fjernet tidligere kommunikasjonssjef i samferdselsdepartementet – Anne Marie Storli – fra sin stilling, fordi hun stilte kritiske spørsmål og nektet å utføre kommunikasjonsarbeid for Fremskrittspartiet, i tråd med intensjonene i daværende lov om statens tjenestemenn (nå statsansatteloven). Hvor det den gang var stillingsvern mot gjengjeldelse/ oppsigelse i loven ved å være lojal mot staten. (Anne Marie Storli ble omplassert og fjernet fra sin stilling. Hvorfor får ikke Anne Marie Storli kongens fortjenestemedalje for sin heltemodige lojalitet?).
Når regjeringer setter ned såkalte «ekspertgrupper» – til å utrede og fremme råd i viktige samfunnsspørsmål. Det vil si håndplukkede folk som fremstår som meningsfeller av oppdragsgiverne. Hvorfor reiser ingen spørsmål om brukermedvirkning og ivaretakelse av viktige demokratiske prinsipper? Og hvorfor fremstår disse såkalte «ekspertgruppene» som forsterkende talerør for oppdragsgivers synspunkter – og/ eller som det virker som om de i liten eller ingen grad klarer å se saken fra to sider, eller taler oppdragsgiver imot?
Jeg har ingen sympati med det Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen eller Ola Borten Moe har gjort – og som de står til rette for. Mitt poeng er at ulike regjeringer og Storting etterlater et inntrykk av Stortinget og regjering – for mange – er blitt et sted, og en møteplass, for egnevinning, og for ivaretakelse av venner og bekjente, på bekostning av landet og landets interesser. Det er ikke demokratisk heller. Det er tillit til å ivareta landet og landets interesser de er valgt inn for å ivareta.
Jørund Hassel, Lillehammer.
