Publisert 5.9.2022
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Husleger og alternativ behandling kan endre fastlegeordningen.
Fastlegeordningen ble innført i Norge i 2001, og hensikten var å bedre kvaliteten på allmennlegetjenesten ved at alle skulle ha en fastlege som man forholdte seg til, og som skulle koordinere all utredning og behandling. Flere kommuner rapporter om at det er vanskelig å rekruttere nye fastleger, og situasjonen er til dels kritisk. En kartlegging fra KS Trøndelag i april 2022 viser at blant de 27 kommunene som svarte er det 20 kommuner som rapporterer at det er svært vanskelig eller vanskelig å rekruttere fastlege.
Nær 145 000 innbyggere mangler fastlege i Norge, viser nye tall fra HELFO. Hva skal pasienter som mangler fastlege gjøre når de trenger legehjelp? Norge er blant landene i verden som har høyest legedekning ift. innbyggertall, med 5,54 leger per 1000 innbyggere (per 2021). Dette er også klart høyest i Norden. Samtidig er Norge blant de landene i verden som bruker mest penger på helsetjenester per innbygger.
Til tross for dette, har det vært utfordrende med å rekruttere og beholde nok leger til å fylle ett tilstrekkelig antall stillinger. Dette gjelder både leger ansatt i kommuner, i helseforetak og privatpraktiserende fastleger. Disse utfordringene har vært gjeldende for distriktene, men problemet har blitt mer og mer gjeldende i sentrale strøk de siste årene. Behovet for legestillinger vil øke i årene som kommer og behovet vil øke med mellom 38 og 53 prosent fram mot 2035. Dette betyr at arbeidstilbudet for leger vil øke fra ca. 24 000 årsverk i 2017, til ca. 36 000 årsverk i 2035.
I løpet av de 20 siste årene er det lagt til en rekke oppgaver for legene som oppfølging av Nav-pålagte oppgaver, samhandlingsreformen og legeattestkravet for fravær for elevene i videregående skoler, og overføring av rutineoppgaver fra sykehusene til fastlegene. Det er viktig at arbeidsoppgavene på en rekke felt i fremtiden blir delegert til andre enn legen. Det er også viktig at Huslegen bør komme tilbake i en eller annen form.
Det må fortsatt være slik at de unge, de middelaldrende og de spreke eldste selv oppsøker fastlege og legevakt. Huslegen skal tilbake til de aller eldste og syke, de som har problemer med å komme seg til legekontoret. Fastlegers arbeidstid og arbeidsmåte må endres slik at fastlegen og hjemmesykepleien blir bedre samordnet. De må få mulighet til å følge opp, reise ut oftere og ikke som i dag vente til det blir kritisk. I stedet for at folk skal komme til legekontorene, må de som helsebyråkrater komme hjem til folk.
Vi ser i dag at de dårligste hjemmeboende ikke får den hjelpen de trenger og det kan man endre på gjennom mere tid til hjemmebesøk. Det bidrar til unødvendige innleggelser på sykehusene, noe som koster samfunnet enormt mye penger. Ikke alle ønsker å forholde seg så mye til en fast lege for å få hjelp.
Det må i fremtiden legge opp til at folk kan bruke alternativ behandling for å bli frisk istedenfor å bli pådyttet medisiner fra den ordinære legemiddelindustrien. Da må man øke forståelsen for at slik behandling bør komme under folketrygden. Alternativ medisin og alternativ behandling kan redusere arbeidsmengden til fastlegene slik at man slipper at folk ikke får hjelp.
Svein Otto Nilsen
Fylkestingsrepresentant for Pensjonistpartiet i Trøndelag fylkesting
