Publisert 20.12.2019
Foto: Colourbox
I noen kommuner ser man at nettverkene innen barnevernet er noe for tett. I byer hvor man har både det interkommunale barnevernet som samarbeider, så har man også Buf-etat og domstolene. Hvor nær hverandre kan man da bli når alle disse skal jobbe med å behandle barnevernssakene?
Man har også oppdaget at selv forsterhjemskoordinatorer er samboere med sakkyndige psykologer, slike som sitter i samme rettsinstans når man skal forklare hvor man skulle finne fosterhjem – og hvor begge disse har muligheten til å «vitne» i den samme saken?? Altså begge disse to har sammenheng i samme sak, og mulig også flere saker som går for rettssystemets flere instanser. De møter der uten at man ser at dommere reagerer når man må oppgi? hvor man bor adressemessig, og enda skjønner ikke dommerstanden at disse to er samboere eller sågar gifte?
Det har jeg mange ganger lurt på og nevnt dette, men ingen reaksjon fra den kanten når saken et oppe til «doms»? Da er det etter mitt syn lov å spørre om selv dommere sover i timen? Det er jo helt uhørt at ikke habilitetsreglene følges i slike saker. Jeg ser at mulighetene for lignende er tilgjengelig over hele landet, bare at folk ikke ser at dette er tilfelle, ikke engang foreldrenes/barnas advokater undersøker dette godt nok når man skal i retten og bruker dette som ankepunkt? Dette er jo ren og skjær inhabilitet?? Her i/på Møre er dette dagligdags. Jeg har påpekt dette, men ingen reaksjon – tenk det.
Ellinor Nerbø