Publisert 20.5.2022
Illustrasjonsfoto: Schutterstock
Hovedkilde: NKVTS
Mange terapeuter vegrer seg for å behandle enslige mindreårige asylsøkere. Grunnen er todelt; terapeutene tenker de ikke er kompetente nok, og de tror behandlingen må være veldig annerledes enn behandling av annen ungdom.
– Det stemmer ikke. Det er flere likheter en forskjeller, sier Johanna Unterhitzenberger, forsker ved Katolische Universität Eichstätt-Ingolstadt.
Hun har nettopp holdt innlegg om behandling av enslige mindreårige asylsøkere under NKVTS-konferansen om kunnskapsbasert traumebehandling. Unterhitzenberger har studert bruk av behandlingsmetoden Traumefokusert kognitiv atferdsterapi (TF-CBT) for behandling av enslige mindreårige asylsøkere i Tyskland.
Godt nok er bra nok
Unterhitzenberger forteller at mange terapeuter umiddelbart tenker på hva som må være annerledes i behandling av en enslig mindreårig asylsøker og hvordan terapeuten selv må endre seg i møte med denne pasientgruppen. De vegrer seg blant annet på grunn av mangel på kvalifiserte tolker og at de selv ikke kjenner pasientens kultur.
– Forskningen vår viser at TF-CBT kan brukes med hell av selv uerfarne terapeuter og at lite trenger å endres for å behandle asylsøkerne. Men fokuser på pasienten og vedkommendes utfordringer. Ikke tro at behandlingen kan løse politiske utfordringer, understreker Unterhitzenberger.
Vær nysgjerrig på kultur
Forskeren sier at det ofte holder å være bevisst på at det er kulturforskjeller. Behandleren trenger ikke inngående kjennskap til pasientens kultur.
– For å være kultursensitiv kan behandleren for eksempel si at «jeg vet ikke mye om din kultur, men er interessert i å lære, så jeg kommer til å stille deg noen spørsmål». Det er ofte nok. Og så er det viktig å finne en balanse mellom kulturens rolle for traumesymptomene og andre faktorer, understreker Unterhitzenberger.
Hold deg til planen
For de fleste som går til behandling oppstår det kriser mellom terapitimene som er nødvendige å snakke om. Ofte stjeler krisene fokus fra behandlingen. Enslige mindreårige asylsøkere er alene i et fremmed land uten foreldre til å støtte og veilede. De har ofte uavklart bo- og oppholdssituasjon, bekymrer seg for dem i hjemlandet og har mange traumatiserende erfaringer i bagasjen. Da tar «ukens kriser» lett overhånd og skaper kaos, både for pasienten selv og for behandlingen.
– I en slik situasjon er det særlig nyttig å ha definert noen mål for behandlingen på forhånd sammen med pasienten, da blir det lettere å holde seg til avtalt agenda. Det var også tilbakemeldingene fra terapeutene som var med i vårt forskningsprosjekt, sier Unterhitzenberger.
Unterhitzenberger anbefaler at pasient og behandler blir enige om mellom tre og fem behandlingsmål og holder seg til dem.
Velg ett traume
Hun forteller at de enslige mindreårige asylsøkerne ofte har mellom fem og 15 potensielt traumatiserende erfaringer fra før, under og etter flukten. Det kan være overveldende og vanskelig å vite hvilket traume man skal begynne å jobbe med.
– Vanligvis spør vi pasienten selv hvilken opplevelse som er den verste. For disse ungdommene, som må velge mellom opplevelser som å se sin mor bli drept, eller selv å være truet på livet, er det vanskelig å velge. Da spør vi heller hvilke opplevelser de har mest påtrengende minner og gjenopplevelser av, i drømme eller våken tilstand. Når det er kartlagt starter vi med de mest påtrengende minnene.
Unterhitzenberger forteller at det å jobbe seg igjennom ett traume og å lære seg å håndtere og integrere det, gir pasienten erfaring og ferdigheter til å håndtere andre traumatiserende opplevelser og utfordrende situasjoner. Når symptomtrykket avtar blir søvnkvalitet og appetitt bedre og konsentrasjonen lettere. Da er man på god vei inn i en positiv spiral.
Forklar hva terapi er
En annen barriere i behandling av enslige mindreårige asylsøkere kan være at pasientene har en forestilling at bare gale personer trenger hjelp fra en psykolog, og de kan ha lite kunnskap om hva behandlingen er.
– Vanligvis i TF-CBT starter behandleren med å forklare normalreaksjoner etter traumer. Dette heter psykoedukasjon. I tilfellet med EMA er det lurt å begynne med å forklare hva terapi er, også for tolken, sier Unterhitzenberger og fremhever hvor viktig det er at pasienten vet at behandlingen er frivillig og at han eller hun selv bestemmer hva de vil fortelle. Hva det innebærer at terapeuten har taushetsplikt kan det også være viktig å forklare.
Bruker idrettsstjerner for å snakke om følelser
Mange av de unge guttene som Unterhitzenberger har behandlet var ikke vant med å snakke om vanskelige følelser. Unterhitzenberger forteller at de bruker bilder av idrettsstjerner de vet de unge ser opp til og snakker om. Man kan spør hva de tror idrettsstjernene kan ha følt i ulike situasjoner som en inngangsport for å få pasienten til å nakke om sine følelser og opplevelser.
Forbered på kommende kriser
Før behandlingen avsluttes er det viktig å forberede pasienten på fremtidige vansker og nederlag.
– De kommer til å havne i nye stressende situasjoner, som for eksempel å få avslag på asylsøknaden, uavklart bosituasjon, savn og tap av nære i hjemlandet. Da er det fint å ha lært om stressmestring og ha en kriseplan for hva de skal gjøre for å håndtere situasjonen, sier Unterhitzenberger.
Aksept er viktig
– Ikke alle situasjoner kan kontrolleres, og det er viktig å lære seg å akseptere utfallet og forsøke å gjøre det beste ut av den situasjonen man er i.