Publisert 23.11.2018
Foto: Colourbox
”La de små barna fylle min lommebok”
Dette er overskriften i en artikkel i VG for dem som gidder å de etter, sannsynligvis i forbindelse med Pedersen-innsamlingene som gjennom flere tiår har foregått. Overskriften minner meg sterkt om en tittel som passer også på helt andre «elementer» i forvaltningen i landet vårt, nemlig norsk barnevern. Altså: «la de små barn komme til oss for hos oss hører disse til», med en god statlig inntjening, og våre lommebøker fylles til randen(og vel så det)». Nå er vi i kjømda for en stund som heter advent, og hvem får delta i den (for de som vil det)?
Slettes ikke barnevernsbarna som strengt tatt hadde ønsket en rolig stund med forberedelser sammen med egen familie, men som ikke får den muligheten.
Enda verre blir det etter hvert som tiden skrider frem mot juleaften, som for noen blir en pine og ikke får det de ønsker seg aller mest, å få være der de egentlig hører hjemme?? Heller ingen gaver som de ønsker seg fra familien, men som heller havner på fyllinga? Fire milliarder betalt til et barnevern i fjor en sum så svimlende at man ikke klarer å se hvor stor pengebunken med dette enorme beløpet ser ut?? Vil tro at mitt kjøkkenbord ville blitt i minste laget om man skulle stable denne summen, heller ikke spisestuebordet ville blitt stort nok(??) , selv med nypressede sedler?
En bløffmaker?
Å samle inn penger til såkalte «trengende» er nå en sak for seg, men å samle inn i millioner uten at det vises en eneste tøddel av hva disse går til, er nok mer tvilsomt. Mennesker som hjelper andre mennesker og som ser at det de får av hjelp kommer til utnyttelse i sammenhenger og at små innsamlinger i form av forskjellige måter å gjøre det på, ser man at for noen så settes det pris på både hjelpen folk får og at noen takker for den hjelpen. Men i dette tilfellet som Hr. Pedersen driver med, så kan man nok sette store spørsmålstegn ved hvor lenge denne kroppen har fått holde på å samle inn millioner som det ikke vises en tøddel av??
Jeg er ikke enig med partiet SV, men denne gangen forstår jeg skepsisen når det dreier seg om millioner for ikke å snakke om at det kan dreie seg opp mot milliarden siden første stund?? Det er lov å tenke at her er ikke alt som det skal. Hadde han hatt et produkt som ble solgt som holdt mål og som er «brukandes» som man sier det på dialekt, noe man kunne dra nytte av og bruke, så kanskje man kunne støttet. Den påståtte helbredelsen har prøver å fare med er vel også i «gråsonen» til det lovlige etter mitt syn. Kanskje burde han heller finne en annen hylle å legge hatten på, et ærligere arbeid, selv om man tar «vår herre» med seg i den jobben.. Å tro er ikke straffbart, men humbug er det litt verre med?
Ellinor Nerbø
