Publisert 7.6.2019
Foto: Colourbox
I 1969, da den første oljen ble hentet opp fra Nordsjøen – var alle norske politikere på Stortinget krystallklare; «Oljeressursene tilhører det norske folk». Det er «felleskapets» eiendom. Og det skjedde før EU fikk makt i Norge.
Etter hvert som oljeinntektene kom, var det politiske enighet om at overskuddet skulle settes på et fond – som senere fikk navnet «oljefondet» – og eller «pensjonsfondet» på folkemunne. Det skulle sikre fremtidige pensjoner for «det norske folk og kommende generasjoner». I 2001 ble Statoil – dagens Equinor – delprivatisert (etter først ha vært fusjonert i Statoil/Hydro).
Poenget med å nevne dette – er at for hver omorganisering – kommer styringen av «oljeressursene som tilhører det norske folk» kommer stadig lengre ut av demokratisk styring, kontroll og revisjon. Det taper «fellesskapet» og demokratiet på!
I 2016 vedtok Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre-, og Kristelig Folkeparti-regjeringen å overføre finanstilsynene til EU – med statsminister Erna Solberg (Høyre) og visestatsminister/ finansminister Siv Jensen (Fremskrittspartiet) i spissen. Dette innebar en suverenitetsavståelse til EU i strid med den norske Grunnloven. Merk: Tilsynsmyndigheten med «pensjonsfondet – tilhørende det norske folk», ble samtidig overført til EU.
Siden 2013 – etter at Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – fikk regjeringsmakten i Norge, har den norske krona svekket seg dramatisk målt mot andre valutaer (30-40%). Verken Erna Solberg eller Siv Jensen – eller opposisjonen tar dette særlig alvorlig. Imens selges Norge, norske virksomheter og ressurser – på billigsalg den globale storkapitalen over en lav sko. Sist ute er slaget av Oslo Børs. Er dette en bevisst politikk fra Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre-, og Kristelig
Folkeparti-regjeringen?
Onsdag 22. mai 2019 kom beskjeden om at EUs reform av sitt eget energibyrå Acer er vedtatt og sluttført. I 2018 vedtok «ja-til-EU/EØS-partiene» – at Norge skal avgi nok en suverenitet til EU – i strid med norsk Grunnlov. Norge skal overføre myndigheten over kraftmarkedet til EUs energibyrå Acer. Dette til tross for kraftige advarsler fra blant annet fagbevegelsen. Det betyr trolig farvel til lave strømpriser, som har vært et stort konkurransefortrinn – som har sikret norske arbeidsplasser. Og som har sikret kraft til lokalsamfunnene.
Nå blir det åpenbart billigere for storkapitalen å flytte/ etablere seg i lavkostland i EU – og føre norske strøm ut av landet – og benytte arbeidstakere i lavkostland som kan utkonkurrere norske arbeidstakere, norske tariffavtaler osv. Til og med kronprins Håkon engasjerer seg for å få til dette, og har uttalt at Norge må bygge flere strømkabler til EU. Men nå omgås kongehuset bare storkapitalen og er vel blitt farget av det. Ikke minst da kronprinsfamilien ut av fellesskolen over eliteskoler.
Den 21. mai 2019 kom beskjeden om at Fremskrittspartiet-, Høyre-, Venstre-, og Kristelig Folkeparti-regjeringen vil lovfeste et forbud mot at «pensjonsfondet (oljefondet)» kan investere i Norge. Det betyr at det blir det lovfestet at Norsk Pensjonsfond Utland (Oljefondet) kun skal investeres i utlandet. Og dette fondet er nå underlagt EUs finanstilsyn å kontrollere. Det er snart ikke mulig å komme nærmere et fullt EU-medlemskap enn det «ja-til-EU/EØS-partiene» har stelt i stand jf ovenstående. Disse partiene respekterer ikke det norske folket som har sagt nei til EU gjennom to folkeavstemninger (1972 og 1994). Veldig trist å ha politikere enn ikke kan stole på!
Problemet er at flertallet av norske velgere – hele 79,4% av velgerne i 2017 – stemte på partier – hvor det står klart i partiprogrammene at de jobber for fullt EU-medlemskap for Norge – mens småpartiene er for EØS-avtalen (det samme som fullt EU-medlemskap – men hvor Norge står uten tale-, forslags, og stemmerett i EUs beslutningsfora). Så flertallet i det norske folket er åpenbart for at norske verdier, ressurser og virksomheter skal over på storkapitalens og EU sine hender???
Det fellesskapet som fagbevegelsen i Norge har bygd opp, dens velferdsstat, de trygge gode arbeidsplassene skal med andre ord ofres på markedets og markedskreftenes alter. Imens øker forskjellene, og 1800-tallets fattigdoms-Norge er på full fremmarsj. Nå er det bare et alternativt igjen for norske arbeidstakere og trygdede (og velferdsstaten) – Norge må se å komme seg ut av EØS-avtalen!!! Norge ut av EØS.
Jørund Hassel
