Publisert 21.10.2022
Illustrasjonsfoto: Colourbox
Er Høyres helsereform om fritt behandlingsvalg et angrep på velferdsstaten? I hvert fall er det grunn til å stille spørsmålstegn ved fremtidig finansiering av velferdsstatens helsebudsjetter, når mange aktører – private som offentlige – skal forsyne seg av de samme budsjettene.
Innen helsesektoren registrerer man at mange tjener langt mer enn hva helseministeren gjør, og at private vikar- og bemannings-bransjen på helsetjenester tilbyr lønninger langt over hva det offentlige kan tilby. Det at helsetjenester er blitt en del av at marked, som følge av EØS-tilknytningen, har dermed skapt en uheldig konkurranse om helsepersonell. Det tjener verken pasientene eller samfunnet på.
Etter 2004 – har antall personer med private helseforsikringer økt drastisk – og er et system tilpasset de med god økonomi. Ifølge Finans Norge har mer enn 650 000 skaffet seg slike behandlingsforsikringer. Om lag 90% av disse dekkes av arbeidsgiver. Overvektige, kronisk syke, eller kommer fra familier med risiko for arvelige sykdommer, kan trolig se langt etter å få slike helseforsikringer.
Ifølge Vertikalhelse vil man med helseforsikringer komme til vurdering hos legespesialist i løpet 5,3 virkedager i snitt, og tilsvarende til behandling etter 7,8 virkedager. Uten helseforsikring, er ventetiden for time hos legespesialist i snitt er 54 virkedager, og ytterligere 56 virkedager før man kommer til viderebehandling.
I 2001 innførte Jens Stoltenberg-regjeringen ordningen med fritt sykehusvalg. Her kan pasienten velge mellom offentlige sykehus – eller private aktører som har avtale med sykehusene. Dette systemet innebærer at staten både styrer og kontrollerer avtalene.
I 2015 innførte Erna Solberg-regjeringen med fritt behandlingsvalg. En ordning som Høyre vil utvide. Det betyr at dersom pasient har fått innvilget rett til behandling, kan den enkelte selv velge behandlingssted – uavhengig av om det er en privat etter offentlig aktør som utfører tjenesten. Dermed oppsto det et system med frislipp av kommersielle aktører, men hvor skattebetalerne får regningen – gjennom at det er de offentlige sykehusene som får regningene.
Ifølge FNs bærekraftmål nr 3 og 10, skal Norge arbeide for «å redusere ulikhet i og imellom land», og «sikre god helse og fremme livskvalitet for alle, uansett alder». Det kan Høyre neppe ha fått med seg i sin privatiseringsiver?
Velferdsstaten er avhengig av kontroll med hvordan fellesskapet penger anvendes dersom vi ønsker gode offentlige helsetjenester for alle. Ifølge helsepolitisk barometer (2021) mener 68% av befolkningen at vi fått et todelt helsevesen. Det er vel ikke det vi betaler skatt for å få?
Jørund Hassel
Lillehammere
