Oslo. Publisert 4.3.2017
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ)
Foto: Colourbox
Høsten 2016 ble det reist en prinsippsak mot den norske staten ved Arbeids- og sosialdepartementet (ASD). Søksmålet gjaldt krav om opphevelse av en helt klart lovstridig samordning av grunnpensjoner for gifte og samboende pensjonister: https://sfm.no/saksoker-staten-grunnet-lovstridig-samordning-grunnpensjoner/
Det som siden skjedde var at saksøkte i et tilsvar til Oslo Tingrett, hevdet at retten ”ikke hadde kompetanse” til å behandle saken, hvilket i seg selv virker helt utrolig, særlig når samme rettsinstans har kompetanse til å behandle andre saker, som saker om bl.a. yrkesskader som ofte handler om rene trygdespørsmål. Men grunnpensjonssaken kunne altså ikke retten behandle ifølge ASD ved Regjeringsadvokaten. Retten ba om en kommentar fra saksøkerne. Denne ble avsendt og motparten hadde i forkant signalisert til retten at den ville sette saksøkerne i forbindelse med ”rett instans”.
Sparket ansvaret nedover
Det ble så oppnådd enighet mellom partene at ”rett instans” skulle få behandle saken, og saksøkerne skulle da få utprøvd sin ”klagemulighet”. Den ”rette” instansen viste seg å være selveste NAV, et underliggende direktorat under selve Arbeids- og sosialdepartementet. Det er nesten et latterlig paradoks at en øvre myndighet (som ble saksøkt), sparker saken nedover i systemet, kanskje med det håp at dem det gjelder omsider gir opp. Altså et soleklart bevis på byråkratisk trenering og reinspikka ansvarsfraskrivelse fra ASD sin side.
Den ”rette instans” kom siden med brev hvor saksøkerne ble bedt om å klage på tidligere vedtak. Det er ikke et tidligere vedtak den aktuelle saken gjelder, derimot gjelder saken de radikale endringene som ble foretatt fra 1.1.2015, da all pensjon ble regnet som vanlig lønnsinntekt og ble skattet der etter. Saken omfatter samtlige gifte og samboende pensjons- og trygdemottakeres grunnpensjoner (visse grupper er unntatt). I denne forbindelse er det at lovstridigheten omkring samordningen av grunnpensjoner for gifte og samboende pensjonister blir vesentlig større enn tidligere. Dette kan best forklares med eksemplet nedenfor:
EKSEMPEL NR. 1: Ole Hansen er maler og kona Bodil er renholdsoperatør. De har samlet kr. 750 000,- brutto i året. Begge betaler inntektsskatter og trygdeavgifter. Skatteetaten eller staten har ikke myndighet til å trekke 10 % av deres lønn (grunnlønn) fordi at dette ekteparet eller samboerparet bor under samme tak. I dette tilfelle er det heller ikke snakk om OECD som ellers (på betalt oppdrag fra Norge), har konkludert med at ”det er billigere for to å bo sammen”. (Dette ifølge en tidligere stortingsrepresentant for KrF).
EKSEMPEL NR. 2: Per Svendsen er pensjonist. Det samme er hans kone Britt. Begge mottar pensjon fra Statens Pensjonskasse. Kona Britt har i tillegg litt pensjon fra Heimbygda Kommunale Pensjonskasse (fingert navn). De betaler begge full inntektskatt til stat og kommune som paret ovenfor. Begge har opparbeidet seg fulle trygderettigheter og får derfor både grunnpensjon og tilleggspensjon som de har krav på fra Folketrygden – individuelt.
Men så kommer paradokset (ifølge uttalelser fra flere på Stortinget). Fordi at den statsstøttede utenlandske organisasjonen OECD har uttalt at ”det er billigere for to å leve sammen”, så mener politikerne på Stortinget at den norske staten derfor har rett til å stjele eks. antall prosent av folks grunnpensjoner, dvs. dersom de er gifte eller bor sammen, men bare dersom begge har pensjon. Hvorfor tas det da ikke eks. antall prosent av grunnlønnen til ekteparet eller samboerparet i eksempel 1?
Loven om samordning (innledning)
Skjermdump fra www.lovdata.no
Villedende og sansløse bortforklaringer
Ser man på selve intensjonen med ”lov om samordning”, så er det altså snakk om samordning av flere pensjoner, og som ”en person” (ikke flere) kan få fra flere steder. Hvorfor det videre i den samme loven sies at grunnpensjonen skal likevel være 90 %, dvs. dersom mottaker bor sammen med ektefelle, og dersom denne også mottar pensjon, er helt vanvittig og helt klart lovstridig. Har den person som pensjonisten er gift med eller samboer med derimot annen lønnsinntekt og ikke lønnsinntekt i form av pensjon, så røres ikke grunnpensjonen paradoksalt nok. Da er det plutselig heller ikke ”billigere for to å leve sammen”.
Er ikke all inntekt for pensjonister i dag å regne for ordinær ”lønnsinntekt” fra den 1.1.2015? Hvordan kan da Stortinget fortsatt godta at det fortsatt stjeles av grunnlønnen (grunnpensjonen) til begge pensjonister om de mottar pensjon. Ser heller ikke landets nasjonalforsamling at den her er stilletiende med på et rent trygdebedrageri som er meget straffbart å begå etter norsk lov.
Det har kommet flere ”svar” fra Stortinget, en del av dem ”sansløse bortforklaringer”. Disse har kommet fra flere partier, som over tid er blitt forespurt om den lovstridig samordningen av grunnpensjoner. Jeg skal ikke gjengi disse her og nå, bare konstantere at både Venstre, Kristelig Folkeparti, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, har alle ulike forklaringer. Høyre lot være å svare da sfm.no sendte forespørsel. MDG er ikke blitt spurt, ei heller Fremskrittspartiet. Sistnevnte parti synes å være det eneste på Løvebakken som vil ha dette pensjonstyveriet stanset. Det er tragisk å konstatere at selveste Stortinget farer med villedende informasjon, og fra slike som skal bestemme over den vanlige mann og kvinne i gaten.
Sfm.no følger opp saken.
