Publisert 14.2.2025
Foto: Sfm.no/Wikipedia.
Etter Grunnlovens § 49 skal det være folkestyre (demokrati) i Norge. Da er det flertallet av velgerne som bestemmer hva slags tilknytning Norge skal ha til EU og EØS. Men da kan man ikke sitte som en passiv tilskuer og la partielitene bestemme. Da er løsningen å formidle et budskap om alle fordelene ved å stå utenfor EU og EØS. Jf. partiene/ partiprogrammene som velgerne stemmer på ved stortingsvalg – fremgår det hva slags tilknytning Norge skal ha til EU og EØS. Vi har med andre ord EU-/ EØS-valg hvert fjerde år.
Ved valget i 2021, stemte 25% av velgerne for EU-medlemskap – med EØS-avtale som sekundærløsning. 59,1% av velgerne stemte for å beholde EØS-avtalen. Til sammen blir det 84,1% – som er enige med politikken som Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre, Miljøpartiet de grønne og Arbeiderpartiet fører i forhold til EU. (Senterpartiet gikk i 2021 til valg på at de ville regjere sammen med Arbeiderpartiet på EØS-avtalen – og deres stemmetall er dermed med i tallet 84,1%).
Er det Arbeiderpartiet sin skyld at 84,1% av velgerne stemmer slik? Hva er hensikten med at det fremkommer «50-100-talls meldinger» – daglig på sosiale medier – om hva som skjedde før 1994 da Gro Harlem Brundtland (Arbeiderpartiet) var statsminister. Det var 130 av 165 stortingsrepresentanter – som ved navneopprop ved avstemningen – høylytt godkjente EØS-avtalen. Disse står samlet ansvarlig for EØS-avtalen. Noe 84,1% av velgerne er helt enige i at de stemte for i 1994.
Det er bare en folkebevegelse på tvers av partigrensene som kan få Norge ut av EØS. Man må ha minst 50,001% av stemmene for å få det til. Det er det som må være målet! Så kan vi lære av historien – og det er at i EU og EØS-spørsmål – så kan man ikke stole på Europabevegelsen på Stortinget og deres støttespillere.
Jørund Hassel, Lillehammer.
