Publisert 15.65.2018
Av Jan Hansen, ansvarlig redaktør
Foto: Sfm.no. (Innfelt. Skjermdump)
Tidlig på våren 2014, påbegynte sfm.no en undersøkelse som omfatter ”samordning av grunnpensjoner” for gifte- og samboende pensjons- og trygdemottakere. Det ble fra vår side nokså raskt funnet at det forekom en meget tydelig lovstridighet mellom ”Lov om samordning av pensjoner og trygdeytelser” og selve ”Folketrygdloven”. Fra juni samme år, forekom det i tillegg lovstridighet om en slik samordning sett opp mot Grunnlovens § 98.
En sivil sak ble igangsatt overfor NAV og Arbeids- og sosialdepartementet (ASD), som har ansvaret for NAV pensjons- og trygdeytelser. Da det navngitte departementet mer eller mindre ikke var villige til en gang å diskutere den aktuelle saken utenfor rettssystemet med vedkommende som saken gjaldt, ble det tatt ut stevning for retten mot staten ved ASD. Da saken havnet på bordet i Oslo Tingrett ble ASD pålagt å komme med et tilsvar innen for en gitt frist.
Saken utartet seg til det en best kan kalle både finurlig og merkelig. ASD kom via Regjeringsadvokaten med et innspill til retten, og som gikk ut på at denne ikke hadde ”kompetanse” til å behandle en slik sak. Saksøker ble orientert om rettens syn, og som mer enn tydelig viste at den allerede sto på saksøktes side. Fra saksøkte ble det i stedet foreslått at ASD skulle ”medvirke til å få saken på rett spor”. Saksøker godtok dette i et forlik, og så begynte karusellen å rulle for fullt med en langtrukket runddans innad i NAV-systemet.
Først havnet saken hos ”NAV klage”, men som ikke kunne se at det forekom noen lovstridigheter. Klagen fra saksøker ble avslått. Saksøker fikk anledning til å anke saken inn for en annen del av NAV-systemet ”NAV Klageinstans”. Denne behandlet så anken fra saksøker, men fant som sine kolleger i ”NAV Kage” ikke noe feil med lovverket. Saksøker fikk så anledning til å anke avgjørelsen fra ”NAV Klageinstans” inn for særdomstolen ”Trygderetten” hvor saken nå ligger.
Dersom ”Trygderetten” heller ikke finner at det forekommer lovstridigheter mellom ”Lov om samordning”, ”Lov om Folketrygd” samt ”Grunnloven” (grunnet endring foretatt våren 2014), så har klager (saksøker) da en mulighet til å få prøvd saken for Borgarting Lagmannsrett. Men da havner jo saken tilbake i det sivile rettsapparatet. Man må i en slik anledning da kunne spørre seg om selveste lagmannsretten har ”kompetanse” til å behandle en slik sak.
Sfm.no har tatt utgangspunkt i selve intensjonen med ”Lov om samordning” og som lyder slik: (Gjengitt i uthevet rød tekst).
§ 1. 1. Denne lov gjelder samordning av ytelser som en person kan få samtidig fra to eller flere av følgende pensjonsordninger og trygder:
a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
b. Personskadetrygd fastsatt ved lov.
c. Ytelser fra folketrygden.
d. Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pensjonspoeng for etter folketrygdloven § 3-19. Det samme gjelder pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67 år etter overgangsordningen i AFP-tilskottsloven kapittel 4.
e. Pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i privat sektor etter AFP-tilskottsloven kapittel 2, jf. kapittel 3.
Kongen kan bestemme at loven helt eller delvis skal gjelde pensjonsordninger for tjenestemenn eller arbeidere i selvstendige statlige eller kommunale foretak og i andre institusjoner av offentlig karakter.
Konklusjon
Ut fra norsk lov er hver borger og innbygger i landet et selvstendig individ. Det unike personnummeret som enhver får seg tildelt, er det beste beviset. Hvert enkeltindivid har også et personlig ansvar for å få betalt både skatter og trygdeavgifter som en blir pålagt av myndighetene. Vedkommende har derfor en rett til ytelser ”som en person kan få”. Men så sier staten at fordi man er gift og bor sammen, så har staten rett til å ta eks. antall prosent av deres grunnpensjon. Dette gjelder dog ikke enkelte individer i samme situasjon. Dermed bekrefter lovgiver selv ren ”lovstridighet” i ”Lov og folketrygd”, og igjen sett opp mot Grunnlovens § 98.
I ”Lov om samordning” framkommer det altså ikke at staten kan foreta seg et slikt inngrep. Staten må som alle andre forholde seg til lovens intensjon, ikke til hva en økonomisk beriket utenlandsk organisasjon som OECD babler om, og det er at ”det er billigere for to å leve sammen”. Dette er det reneste svada og sprøyt. OECD har påvirket både norske stortingspolitikere og makthavende byråkrater, slike som fortsatt lever i den samme troen, men som i stedet burde vite mye bedre, ikke minst etter som de selv har vært med på å gjøre Norge til et av verdens dyreste land å bo og leve i. Norge kalles i dag et ”høykostnadsland”, og det er det ingen tvil om at det er. Denne saken viser også norsk byråkrati på sitt ”aller beste”?
Sfm.no vil igjen utrykkelig påpeke at staten ikke kan samordne noen sin lønn eller andre inntekter, og fordi en som lønnsmottaker bor og lever sammen med en ektefelle, en samboer eller en partner. Staten må også være særdeles klar over at enhver form for pensjon og trygd fra den 1.1.2015 ble regnet som vanlig lønnsinntekt, og blir skattet der etter. Av nevnte årsak kan derfor statens fortsatte samordning av grunnpensjoner, fra samme dato sees på som ren økonomisk vinningskriminalitet. Man skulle tro og forvente at den norske staten ikke drev med slik luguber virksomhet. Sfm.no avventer svaret i den sivile saken fra særdomstolen ”Trygderetten”, og lover å følge opp saken.
