Publisert 5.11.2017
Av Wilfred Høsteland
Arkivfoto: Olav Martinussen (Utsnitt)
Hvorfor skjærer Høyre/FrP-regjeringen ned på de fleste støtteordninger/bidrag til dem som trenger det mest? Hvorfor tar Høyre/FrP-regjeringen gamle opparbeidte rettigheter fra lønnstakerne? Hvorfor blir de som har mest fra før prioritert fra Høyre/FrP-regjeringen m.h.t. skattelettelser og andre økonomiske fordeler? Mange flere slike spørsmål kunne stilles, men her er vel kjernen i gammel velkjent Høyrepolitikk; å digge sine egne og å tråkke på de andre.
Vi alminnelige borgere som ikke nødvendigvis er sosialister – fikk ofte høre av de eldre for en del årtier siden – at det var en stygg ånd med partiet Høyre. Det var egoismens ånd – det var mye-vil-ha-mer folket. De så ned på vanlige arbeidere/lønnstakere og nærmest foraktet dem.
Da jeg gikk på folkeskolen i 1950-årene, hadde jeg en god venn i klassen hvis far hadde kolonialforretning i Bergen sentrum. Butikken lå slik til at den hadde klart å fange opp en god del faste kunder bland «sossen» på Kalfarsiden/fjellsiden som den gangen fortsatt ble sett på som Bergens vestkant – enda den lå på østkanten av byen. Bergen har nemlig aldri hatt en slik vestkant som f.eks. Holmenkollåsen etc. i Oslo.
Vel, – min gode klassekamerat var stolt over at hans far hadde så mange «fine» kunder fra fjellsiden. Der var advokat «ditt», direktør «datt», og dr. «dutt». Og de hadde svære inntekter. Og ikke nok med det. De hadde nemlig så fine navn og flotte biler! Og de var Høyrefolk! Det var nemlig også min venn’s far. Han hadde tydeligvis innprentet sin unge sønn om at disse kundene hans var ekstra fine og verdifulle og ble behandlet ekstra godt. Og det var endatil visstnok så unikt at når han skulle levere varene hjem til disse «gullkundene», så måtte de levere via bakdøren – ikke gjennom hovedinngangen! Det var visstnok også med på å heve disse kundenes verdi og standard. Når min venn snakket om sin fars eksklusive kunder, ble han ganske fjern og beundrende i blikket. Jeg ble nesten kvalm av det.
Min venns foreldre hadde hytte i et såkalt fint strøk i Fana som den gangen var egen kommune a la B(l)ærum ved Oslo. De var naboer med skipsreder x og direktør y, og det var jo ekstra fiiiint! Det hører med til den senere historien at min klassekamerat mye senere rev hytten og bygde seg hus på tomten blant sine opphøyde naboer. I dag er det en såkalt sossebydel i Bergen sør. Vi har ikke lenger kontakt, og det beklager jeg egentlig ikke. Jeg har i dag langt bedre og mer jordnære venner av uvurdelig og langt høyere verdi!
Men tilbake til Høyre-ånden. Dette partiet kaller seg frekt nok verdikonservativt. Samtidig arbeider de for å ødelegge gamle norske verdier. De kaver for søndagsåpne butikker. De vil tillate at ansatte kan holdes på jobb lenger utover kvelden uten overtidsgodtgjørelse og tillate bedriftseierne å kunne si opp ansatte så å si etter eget forgodtbefinnende, etc.etc. Høyre har også de siste 4 årene vist en ovenfra og ned holdning overfor samfunnets svake grupperinger, og trosser stadig klare folkeflertalls og fagfolks protester mot mer eller mindre meningsløse tiltak/nyordninger som de selv ynder å kalle reformer. Et titalls slike såkalte reformer skal forsøkes gjennomført de nærmeste årene. Det er reformer som i følge ekspertisen vil få vesentlig negative følger for folk flest.
Høyre er fortsatt – som alltid – et klasseparti som dyrker sine egne velstående støttespillere og ser helt klart med en viss forakt på de «lavere» i samfunnet. De får vær så god klare seg selv så godt de kan! Høyre er egoismens parti – et kaldt og kynisk parti som bærer sin kalde blåfarge med stolthet – men likevel med skam. Fire nye år ligger foran med blå-blått styre i Norge. Jeg lurer på hvordan landet ser ut eller føles etter disse årene. Da blir der i hvert fall adskillig å ta igjen for en eventuell ny regjering – mye å bygge opp igjen etter mulige 8 års destruktiv politikk!
Jeg ønsker meg ikke en AP/SV-regjering, men håper på at folk flest vil få øyene opp for andre alternativer som helt klart står for den beste politikken for de fleste i samfunnet. Åtte år med blå-blått diktatur (hvis de blir sittende så lenge) – er mer enn nok!
