Hva er det med Bergensavisens redaktører?

Publisert 20.2.2018

Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox

Bergensavisen – en utilnærmelig stum sfinks. Bergensavisens nedrige holdning til undertegnede og til visse emner sendt avisen, har vært omtalt her tidligere. To innlegg – som avisen tydeligvis ikke liker innholdet i – har nå vært re-sendt avisen h.h.v. 12 og 8 ganger.  Etter en del re-sendinger, svarte debattredaktøren og spurte om jeg kunne korte artiklene litt ned. Det sa jeg nei til av to gode grunner: For det første ville viktige poenger gå tapt, og for det andre hadde flere andre innsendere fått på trykk innlegg som endatil var lengre enn mine. Siden har enda mange flere fått minst like store innlegg på trykk! Jeg sender fortsatt innleggene inn igjen, og kommer til å gjøre det til de blir trykket! Mine store innlegg blir kneblet av falske og direkte løgnaktige grunner.

Jeg har sendt e-post til redaktøren personlig – og har sendt en tykk konvolutt med kopier av en haug innlegg som aldri ble trykket. Redaktør Sveinbjørnsson svarer aldri – heller ikke debatt-redaktør Duesund. Man blir bare fortiet. Når mine argumenter har blitt altfor gode og velbegrunnete, er begge de nevnte redaktører stumme som østers. Et tredje innlegg angående norsk presse og ytringsfriheten ble også altfor sterk kost for Bergensavisen – sikkert fordi de selv bryter ytringsfriheten og knebler innsendere som har synspunkter de selv ikke liker. Slik er nemlig Bergensavisen! Det såkalte «sosialdemokratiets» eget talerør i Bergen.

For en tid tilbake fikk jeg en e-post fra sjefsredaktøren etter en klage jeg sendte nettopp pga. blokkering av mine innlegg. Det var ikke måte på hvilke falske komplementer han strødde om seg med: Mine innlegg var berikende for avisen, og jeg måtte bare fortsette å sende inn. Og – at innlegg ikke kom på trykk hadde sin årsak i tilfeldighetenes spill. Det er nok et helt annet todelt spill som foregår i Bergensavisen – den såkalte trynefaktoren og uviljen til å trykke innlegg med synspunkter de selv ikke står inne for personlig! Man må m.a.o. være politisk korrekt for å skrive i Bergensavisen. Da er det visse temaer som ikke passer inn i redaksjonens snevre og partiske sympatier.

Hvilke temaer blokkeres? Bl.a. pro-Israelske innlegg, kritikk mot homseparader, kritikk mot den lokale AP-ledelsen, kritikk mot avisens egne freelance-skribenter, etc.etc. Bergensavisen har altså sine absolutte hellige kyr som ikke må tråkkes for nær!

Undertegnede har den senere tiden kun fått på trykk mindre «uskyldige» innlegg som avisen antagelig kan gå god for selv også. Bergensavisen er livende redd for debatter. Jeg har faktisk antydet for redaktøren at han heller burde tituleres som redd aktør! Jeg er faktisk kommet i samme situasjon som den frittalende og politisk ukorrekte journalisten i en norsk avis som ble flyttet fra generelt journalistisk arbeid til hage- og landbruks-journalistikk og annen «ufarlig» journalistikk. Jeg vil minne de to nevnte redaktører i Bergensavisen om at de bryter norsk lov – og Grunnloven – ved å nekte innlegg om temaer og synspunkter de selv ikke liker. Dere bør heller aldri – i noen sammenheng –  snakke positivt om norsk ytringsfrihet! Hvis Bergensavisen hadde hatt et ansvarlig og realt styre, burde både redaktøren og hans debatt-redaktør blitt avsatt og erstattet med demokratisk orienterte mennesker som er for det frie ord! 

Jeg har nettopp betalt mitt abonnement for neste halvår.  Det blir etter alt å dømme den siste innbetalingen min! Jeg vil også oppfordre andre til å si opp denne avisen. Dere vet ikke hvor mange interessante temaer dere går glipp av som avisens redaksjon knebler! Nyheter får dere i dag godt nok både i radio, TV og via internett! Bruk abonnementspengene til noe bedre og nyttigere!

PS: Jeg moret meg virkelig over en liten «notis» en for meg absolutt ukjent leser sendte inn til BA om at mine innlegg burde applauderes – og han roste mine innlegg også med andre ord. Dette var både artig og varmet, og avisen var jo spekulativ og beregnende nok til å sette det inn i søndagens nettutgave som de vet leses av langt færre mennesker enn papirutgavene. Så dette hyggelige komplementet måtte ikke alle og enhver få lese – og det falt nok heller ikke avisen så lett for brystet! Kanskje det kom inn ved en glipp?

WH.

Redaktørens merknad: Det kan ikke lenger stikkes under en stol at mange norske lokal-, regional- og riksedekkende mediers redaktører, opptrer med dobbelmoral når de snakker om presse- og ytringsfrihet. Trynefaktoren og politisk tilhørighet er ofte også avgjørende om man får noe på trykk eller ikke. Som redaktør må man tåle andres meninger og ikke bare sine egne. Gjør man kun det sistnevnte, bør man ikke etter mitt syn jobbe i media. Så er det også mye sant i det gamle norske ordtaket som lyder som følger: ”Det er av sine egne en skal ha det og alltid får det.” Red.