Publisert 23.4.2019
Foto: Colourbox
Det har vel aldri tidligere vært snakket så mye om politikerforakt – og heller ikke noen gang vært så utbredt politikerforakt som i våre dager. Det er vel like utbredt så vel lokalt som på riksplan. Dagens politikere ser ut til å få mindre og mindre respekt for sine velgere – for folkets ønsker og krav. Politikerne nekter mer og mer å lytte til ekspertisen og fagfolkene innen forskjellige områder i samfunnet – og opptrer i økende grad som bedrevitere som tror de vet alt så mye bedre selv. Det gjør de selvsagt ikke. Det ser vi nær sagt hver dag både innen lokalpolitikken og rikspolitikken.
Blant disse verstingene i dag har vi faktisk en betydelig del kvinnelige politikere. Kan det være en god del selvhevdelse – et ofte ekstremt markeringsbehov – for å gi inntrykk av handlekraft? I så fall har de misforstått totalt! På Stortinget og i regjeringen er slike stikkord Erna Solberg, Monica Mæland, Siv jensen og Trine Skei Grande. Dagens regjering har jo så langt vært den mest ødeleggende og splittende for landet i nyere tid. Flere kunne nevnes – spesielt innen Høyre. Denne nærmest hysteriske kvinnelige selvhevdelsen startet i Norge med Gro Harlem Brundtland, og i Storbritannia med Margareth Thatcher. De sporene samtlige her nevnte har satt etter seg så langt er over 90% negative. Deres ettermæle vil etter hvert bli adskillig mørkere.
I Oslo og Bergen har man også noen slike udemokratiske hovmodige sfinkser som lukker øyne og ører for folkets ønsker og krav. Bergen er muligens verst her – representert ved byråd Anna Elisa Tryti, som tråkker folk ned med frem-tvinging av mer bybane og mer og mer bompenger – to områder folk flest for lengst har fått mer enn nok av. Bompengesystemet i Bergen er nå blitt så ekstremt at det kan kalles ren galskap. I visse deler av byen må nå folk betale bompenger for å dra til nærbutikken for å handle dagligvarer, og mange har ikke råd til å bringe ungene til og fra fritidsaktiviteter. Budsjettet strekker ikke til. Og i andre bydeler skal en rekke flotte hus og hjem – flere av dem for lengst erklært for bevaringsverdige (Fløen) – rives for å gi plass til en uønsket bybane. Mye mer kunne skrives om den vanvittige politikken som i dag føres i Bergen.
Nå snakkes der om å få bort den meningsløse sukkeravgiften. D.v.s. – den får nytt navn – den skal nemlig erstattes av en annen avgift! Slik tror de at dumme velgere kan lures! Høyere tanker har de nemlig ikke om oss. De tror vi er idioter. Og med et oljefond på 9000 milliarder (et ufattelig høyt beløp), må Staten (politikerne) hente inn enda mer penger fra folks allerede stramme budsjetter. Med en slik oljeformue, burde Staten finansiere enhver ny vei, bro og tunell slik det gjøres i det store utland – også i Sverige.
Men mannlige politikere skal heller ikke slippe unna stempelet hovmodighet og velgerforakt. Og her gjelder det ikke bare politikere, men også ledere for offentlige institusjoner som Statens Vegvesen, Politidirektoratet og en rekke andre ledere i institusjoner og større bedrifter. Mange av dem – inklusive nevnte politikere, kan man vel med rette – på godt norsk – kalle drittsekker. Det er en godt dekkende karakteristikk.
Med slike mennesker i styre og stell – som har mistet kontakten med sine velgere – burde disse politikerne være svært interessante studio-objekter både for psykologer og psykiatrikere. Det må jo være noe helt spesielt som foregår i hodene til slike hensynsløse og selvgode mennesker. De er jo rett og slett farlige for samfunnet.
Tar noen utfordringen til slike studier? Sett i gang! Jeg tror det ville resultere i svært interessante resultater. For spørsmålet er jo: Hva feiler det egentlig disse politikerne? Vi velgere har vel et krav på å få vite det siden de liksom skal være såkalte folkevalgte og likevel ikke forstår at de skal være våre tjenere?
Wilfred Høsteland
