Publisert 10.12.2018
Illustrasjonsfoto: Wikipedia / V. Bakke
”Du er en del av beredskapen”. Dette er omtalen i den brosjyren som alle husstander i Norge nylig mottok i posten. Den er anbefalt tatt vare på, og utsendt fra DSB = Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap. Hvor mange sendte denne i søppeldunken etter å ha mottatt den? Da tenker jeg på mine tidligere innlegg, som handler nettopp å være sikret sånn i fall om noe skulle skje.
Svært mye av det som brosjyren omhandler tok jeg opp, men tok noen notis av mine/mitt innlegg? Hva sa jeg heller ikke om å sikre seg noe man kan leve nøkternt på sånn i tilfelle? De fleste med en relativt stor inntekt, tenker ikke at dette får mulige konsekvenser når man står midt i en krise. Noen tror faktisk at man kan «kjøpe seg ut» av oppståtte problemer? Hva når man oppdager at det ikke går? Eller at man står med skjegget fast i postkassen i så måte?
Der nevnes at mange kun har strøm til oppvarming, og av den grunn bør ha alternative oppvarming og kokemuligheter å ty til. Også ved til oppvarming nevnes. Da tenker jeg at hva skjer mår hundre tusener springer samtidig for å skaffe nødvendighetene og det da er tomt? Noen steder blir det for lite ved, og hva skjer da når man står med vedkurven i hånden uten å finne seg en flis?
Hva om det skjer det du frykter mest, og at det skjer i «førti minusgrader»? Og du finner ikke denne flisen engang. Vannet til huset har frosset, eller at terror har sprengt vannmagasiner, dassen ikke kan tappes heller? Svært mange som kastet brosjyren får da en saftig appelsin å tygge på men heller ikke mer. Hvem har det da best?? De som har sitt eget å ty til utenom det man har til daglig? Er det disse som da klarer seg best? Hva mener leserne?
Ellinor Nerbø
