Hvem og hva er nasjonalistisk i Norge?

Publisert 16.9.2019. Oppdatert
Av redaksjonen i sfm.no

I dagens moderne norske samfunn blir mange mennesker ofte stemplet som høyreradikale, ekstremister, til og med nazister, dvs., dersom de gir uttrykk for vern av den norske nasjonen og landets grunnlov som ble til på Eidsvoll i året 1814.

La oss aller først ta en titt på flere norske nasjonale sanger og hymner, og som helt klart betyr svært mye for de aller fleste nordmenn i Norge og rundt om i verden – også rent historisk.

1. ”Ja vi elsker dette landet”. (Bjørnstjerne Bjørnson).
2. ”Sønner av Norge”. (Henrik Anker Bjerregaard).
3. ”Norge i rødt, hvitt og blått”. (Finn Valdemar Johan Bø, Arild Feldborg og Bias Bernhoft).
4. ”Vi ere en nasjon vi med”. (Henrik Wergeland).
5. ”Gud signe vårt dyre fedreland”. (Elias Blix).
6. ”Mellom bakker og berg”. (Ivar Aasen).
7. ”Blant alle lande i øst og vest”.(Ole Vig).
8. «Fagert er landet». (Anders Hovden).

I de nevnte sangene (hymnene), uttrykkes det ganske mye kjærlighet til fedrelandet Norge, og som beskrives på ulike måter. De er alle skrevet av etniske norske borgere, mennesker som gjennom historien har hatt en meget stor betydning i den norske nasjonen, og ikke minst siden landet ble uavhengig av Sverige i 1905, og for ikke å glemme krigsårene 1914-1918, samt 1940-1945.

Det er i en forbindelse som dette helt legitimt å spørre om også disse menneskene passer inn i kategorier som omtalt i første avsnitt? Mange vil ganske sikkert riste på hodet og mene at det er fullstendig absurd. Vi kan ikke si oss mer enig. Vi må ikke komme dit hen at det ikke en gang skal være lov for noen å bruke ord som bl.a. fedreland, uten å risikere karakterstikker som er hinsides all klokskap.

Særlig under valgkamper i Norge ynder en stor del av den norske pressen å bruke ord og uttrykk som et ”fremmedfiendtlig” parti, et parti med ”høyre-radikale”, et ”nasjonalistisk” parti osv. osv. Det er også svært sjelden at norsk presse under valgkamper omtaler radikalismen som forekommer på venstresiden, til og med i sentrum av norsk politikk. Vil den etablerte pressen moderere seg i 2021 da vi på nytt velger representanter til Stortinget?