Publisert 17.8.2020
Illus.foto: Colourbox
Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. Så lenge en ikke skriver injurierende eller krenkende om enkeltpersoner eller grupper, deres tro, hudfarge eller seksuell legning. Derimot er det lov å ytre meninger om – eller kritikk av – den politikk som føres, hvordan by og land styres, og saker og handlinger som berører og engasjerer store deler av befolkningen.
Til tross for disse rettigheter – som er basert på vår Grunnlov, – opplever vi skribenter og samfunnsdebattanter at visse tema og allmen-interessante saker er tabu-belagt, og innlegg som berører disse «tabuer» ikke kommer på trykk. Det virker som om det sitter en «over-kikador» (ikke redaktøren) i avisen – eller lenger oppe i «systemet», som overstyrer våre grunnlovfestede rettigheter, og nekter redaksjonen å sette disse «tabuer» på trykk. Dette undergraver vårt demokrati, og vitner om sensur og forholdene i en autoritær stat.
Ta for eksempel det som gjorde at FRP valgte å gå ut av regjeringen, IS-kvinnen med såkalt «sykt barn» som fikk komme tilbake til Norge. Stikk imot folke-opinionen og flertallet på Stortinget. Partileder Siv Jensen etterlyste – i forleden dags partilederdebatt – info om barnets helse, om sannhetsgehalten i hele historien, da ikke bare FRP men hele Norges befolkning så på hele historien som IS-kvinnens måte å bløffe seg hjem på. Og en regjering og et UD som ble lurt trill rundt, men har valgt å tie saken i hjel. Men programleder skiftet omgående til nytt tema. Siv fikk ikke noe svar i den debatten! Norge venter fortsatt!
Dersom dette innlegget ikke kommer ubeskåret på trykk i avisen jeg har sendt det til, er det nok et bevis på at «slikt skal det ikke skrives om», og at Norges presse er underlagt noe langt mer enn en forsiktighets-paragraf. Det heter sensur.
Hvis det mot alle odds likevel kommer ubeskåret på trykk, er det en stor milepel i norsk journalistikk, der hensynet til en åpen og god holdning til borgernes ytringer er våknet fra en årelang tvangs-dvale. Og friskheten i innlegg og debatter – innenfor de gitte etiske rammer – er på ny ivaretatt!
Terje Haugom, samfunnsdebattant.
Redaksjonens merknad: Samfunnsmagasinet som i dag er et av Norges eldste nettmagasiner, prøver hele tiden å ivareta presse- og ytringsfriheten, ikke minst verne om begge. Det kan også for oss være litt vanskelig enkelte ganger å vurdere om vi skal publisere en sak eller ikke av alt som kommer inn til oss. Vi har flere, og meget gode og dyktige skribenter. Disse vet selvsagt hvor grensen går når det gjelder materiale som sfm.no publiserer. Likevel er det redaktøren som sitter med det endelige ansvaret og avgjørelsen.
Vi må jo også kunne få lov til å skryte av at vi kun har fått to klager fra P (tidligere PFU) gjennom mer enn 22 år på Internett. Det må jo borge for at sfm.no driver med forsvarlig journalistikk. Vi bemerker nok engang at vi var svært uenig med PFUs avgjørelser i de to tilfellene, særlig i den ene avgjørelsen hvor en «lystløgner» ble vernet om, mens P dolket offeret i ryggen: Fordi det kom fram flere sannheter om «lystløgneren» som vedkommende ikke tålte kom for dagen. Men slik er det. Setter man ut rene løgner og falske anklager i media om noen, og særlig om man er en «journalist» (?) eller (u)ansvarlig redaktør, så må slike påregne at det vil kommer reaksjoner, ikke mins at dem som rammes tar kraftig til motmæle. Man kan også bli dømt til å betale erstatning. Det mener vi er både rett og rettferdig. Redaksjonen.
