Publisert 11.1.2019
Foto: Colourbox
Migrasjonsbølgen som slo innover Norge for et par år siden, brakte med seg mange flotte mennesker, deriblant svært mange med muslimsk bakgrunn. Og mange av disse hadde med seg en god utdannelse, som er kommet det norske samfunn til gode. Som muslimer har de aller fleste av dem sterke bånd til sin hjemlige religion – Islam. De flyktet fra krig, og herjingene, den brutale vold og drapsbølgene utført av deres radikaliserte trosbrødre – Den islamske stat – IS.
Men – selv om integrering i det norske samfunn har gått greit for de fleste av dem, må vi erkjenne dette faktum: De er og blir muslimsk. Og de religiøse bånd er sterke. Vil de rette våpen mot sine muslimske brødre, eller skyte på oss, dersom vi kommer i konflikt med terroristene og deres sterke ledere, som vi faktisk allerede har i Norge, men som jobber i det skjulte? PST vet om dem, men vårt demokrati tillater dem å drive sin radikaliserte propaganda – til og med utenfor Stortinget!
Det er et legitimt spørsmål vi Demokratene m.fl. har stilt oss mange ganger, særlig under og etter bølgen av migranter: Vil vi i en slik gitt situasjon kunne stole på alle muslimer i Norge? Man skal ikke glemme hvordan en del etniske nordmenn skiftet side under den tyske invasjonen i 1940-1945! Og det var etniske nordmenn som ble nazister, og svek sitt fedreland.
Det er høyst relevant å si: Nei, vi bør aldeles ikke være så sikre på at alle muslimer i Norge vil forsvare oss, dersom den dagen skulle komme da Allahs krigere banker på døren med sabel i hånd. Og dersom krigeren spør: «Min trosfelle, – er du med oss eller mot oss?» Religion, oppdragelse og barnetro vil spille en avgjørende rolle her for hva svaret blir. Hvilken vei går lojaliteten da? Derfor: I vårt demokrati er det lov å stille seg slike spørsmål. For selv ikke statsministeren vil kunne garantere muslimske nordmenns lojalitet under en gitt situasjon.
Marianne Solheim
Fylkesleder Vestland, Demokratene.
Terje Haugom, Demokratene.
