Hvor blir det av 33 200 000 000 skattekroner?

Publisert 6.1.2023
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Regjeringen har regnet seg frem til at staten vil bidra med 33,2 milliarder kroner i strømstøtte til norske husholdninger i løpet av 2022. I Norge bor det for tiden 5 475 240 personer. Det betyr at staten gir 6 063,66 krone i strømstøtte pr hode som bor i Norge. (Norge har råd til å gi 6 000 kroner til kraftspekulanter uten å blunke, men bare råd til å gi 4 000 kroner i økning pr år til landets fattige).

Hvor blir det av disse 33 200 000 000 milliarder kronene?

– Hvor mye går til kraftbørsen Nordpool – selskapet som Norge har privatisert og solgt aksjemajoriteten til selskapet Euronext (Holland)?

– Hvor mye går til de private kraftspekulantene som operer på kraftbørsene – og hvor mye av disse pengene havner da i utlandet – og hvor mye havner i Norge av disse pengene? Og hvor mye av disse pengene havner i skatteparadis?

Slik tvinges Norge til å bruke av skattebetalernes penger, for at EU skal kunne få opprettholde så høye strømpriser og fortjenester i Norge. Dette skjer fordi flertallet på Stortinget, og regjeringene til Erna Solberg (Høyre) – bestående av regjeringskameratene Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti – har overlatt de norske energilovene til EU, EU-retten og EU-domstolene (EFTA-domstolen). Det vil si at disse lovene er ført inn i EØS-avtalen og blitt EUs eiendom. Nå er det EU som bestemmer strømmarkedet i Norge, noe som blir overvåket og kontrollert av EUs energibyrå Acer (reguleringsmyndigheten). Norge har i EØS-loven, og protokoll 35 til EØS-avtalen, skrevet under på at EUs lovverk har forrang foran norske ved motstrid.

Mye man ikke ville behøvd å gjøre

I Norge eier 5 475 240 personer om lag 92% av all strømmen som produseres i landet – gjennom kommuner, fylke og stat. Å produsere en kWh koster mellom 10-15 øre å produsere. Det tilsier at strømmen burde vært fraktet til hvert hjem til selvkost pris til eierne av strømmen. Snittprisen for strømmen i desember måned, pr 22.12.2022, lå på 4,08 kr pr kWh, mens maksprisen har vært på 8,79 kr og kWh (spotpris). Om ikke det hadde vært tilfelle, ville vi kunne gått vinteren i møte uten at noen måtte skrue ned temperaturen i sine hjem og ellers, eller fryse, for å kunne betale strømregningene.

Ingen ville behøvd å sløyfe måltider, eller ikke har råd til å spise varm mat, for å kunne betale strømregningene, og ingen ville behøvd å følge seg ustelt fordi man ikke har økonomi til å ta et bad, og slik kunne man fortsette. Hadde ikke strømmen vært dyr, ville så godt som alle folk hatt penger til å hente livsnødvendige medisiner på apoteket – eller skaffet seg nødvendige helsetjenester ved behov. Hadde ikke strømmen vært så dyr, ville så godt som alle hatt råd til å gå til tannlegen ved behov. Hadde ikke strømmen vært så dyr, ville så godt som alle folk hatt økonomi til å be slekt, venner og bekjente til hyggelige sammenkomster, eller gått på kaffe, kino eller teater, og slik kunne man fortsette.

Hadde det ikke vært fordi at strømprisene er så dyre, ville mange arbeidsplasser vært trygge – fordi billig strøm gir et konkurransefortrinn i varemarkedene. Hadde det ikke vært fordi at strømprisene er så dyre, ville mange unngått å risikere å bli permittert. Hadde det ikke vært fordi at strømprisene er så dyre, ville mange unngått å risikere å miste jobbene sine.

Hadde det ikke vært fordi tidligere statsminister Erna Solberg (Høyre), og tidligere olje- og energiminister Terje Søviknes (Fremskrittspartiet) skrev under på at Norge skal slutte seg til EUs energimarked (EUs tredje energipakke), og EUs energibyrå Acer (i mars 2018), og åpnet for økt krafteksport gjennom nye strømkabler til EU (betalt av norske strømkunder), og ikke solgt kraftbørsen Nordpool til utlandet, hadde norske politikere hatt en hvis styring med strømmarkedet. Men slik er det ikke lenger.

Regjeringen får ikke gjort noe med strømprisene

Ovennevnte forteller at sittende regjering, bestående av Arbeiderpartiet og Senterpartiet – ikke kan få gjort noe med strømprisene. EØS bestemmer. Det eneste regjeringer kan gjøre er å bruke skattebetalernes penger og strømstøtte, for å tilfredsstille EU sine markedspriser på strøm, og for at privatpersoner skal kunne profiterer på vår felles strøm på børsene.

Meningsmålinger viser at nå tror mange velgerne at strømsituasjonen vil endre seg om de stemmer Fremskrittspartiet og Høyre (de som «gav bort kraftmarkedet våres til EU i utgangspunktet) – kommer i maktposisjon igjen. Det skjer ikke. Det velgerne må være klar over, er at Fremskrittspartiet og Høyre (og Venstre og Kristelige Folkeparti) er like bundet av EU sine lover som sittende regjering.

Imens auses milliarder av skattebetalerne kroner ut av landet – i gevinster/ utbytte – for å kunne opprettholde de høye strømprisene, og uten at lønnsmottakere kompenseres for de økte utgiftene. For å stoppe denne utviklingen, nevnt må derfor Norge ut av EØS-avtalen, og gå videre på den handelsavtalen Norge har med EU fra 1973 – som fortsatt har rettskraft.

Jørund Hassel, Lillehammer