Hvor mange skandaler skal barnevernet stå bak?

Publisert 10.10.202
Foto: Colourbox

Først slo Jan Hansen (redaktør for sfm.no) med flere, fast en skandale om barnevernet i Bergen, en skandale som man nå burde ha lært noe av, men den gang ei. Jan Hansen skrev også bla. om tilstanden i etaten.

Historier gjentar seg gang etter gang. Hvorfor skal ikke de som har jobben sin innenfor kunne ta lærdom av all den galskapen som kommer frem om hvordan barn får det innenfor i norsk barnevern. Bergen er nok ikke helt alene om skandaler på løpende bånd, dette er et landsfenomen som aldri ser ut for å ta slutt! Det er ikke måte på hva man ser av rent ut spekulativ ondskap som fremkommer, når man skal hjelpe de som har fått disse elementene innenfor veggene i eget hjem. Dokumentene taler sitt eget språk og påstander er som sukkertøy når man leser hvor narsissistiske dokumentene er produsert.

Produksjon av dokumenter er en opplæringssak i utdanningen, og det er rystende å lese disse når man skal prøve å se hva som har gått galt underveis i en sak. Det som er det rare, er jo at det er saksbehandleren som produserer dokumentene og disse skal kvalifisere til omsorgsovertakelser. Og da skal de være sterke nok med eller «uten sannhet» om forhold som skal falle på plass, selv om en stor løgn skal være med for å forsterke forholdet for å få gehør i en fylkesnemnd og i en rettssal. Det de ikke tenker på i det hele tatt, er jo at disse dokumentene til slutt havner i statsarkivet for all fremtid? Altså! Å legge usannheter i offentlige dokumenter er jo ren og skjær ondskap satt i system! De brukes for alt de er verdt, uten tanke for den reelle sannheten som ikke får komme frem uansett hvem som vitner hvor!

Er det da rart at noen velger å ta barna med i en rømnings-situasjon og går i dekning i «hemmelighet»? Når man så både vet og har sett helt horrible innhentinger der dette har skjedd og på en måte som er verre enn om man innhentet en drapsperson. Når det gjelder barn, så sitter en slik hendelse seg fast i hukommelsen og er ikke så lett for andre å bearbeide. Hva kommer så dette til å si for å utvikle posttraumatiske stresslidelser etterpå? Både for foreldre og familien, men hva med barnet i dette?

Man har sett barn som har kommet ut fra norsk barnevern i voksen alder (over 18 år), og hvor man underveis ikke har fått hverken helsehjelp eller tannhelsehjelp. De kommer ut fra norsk barneverns klør med tenner som ikke er der, alt har ramlet ut! Når barnevernet står for alle barnevernsinstitusjonene selv om noen drives av private, så er dette også på halv åtte. Mange av disse driverne er mennesker som aldri skulle hatt tillatelsen til denne driften, og noen har meget tvilsomme ansatte som er overgripere, dette har pressen i Norge avslørt flere ganger uten at staten har tatt affære, selv om noen «glansbilder» har fremkommet».

Barn som kommer til barneverninstitusjoner, har ingen personlig frihet som man har krav på å ha. Man opplever det slik som hjelper at man ser antydninger til likheter med en krigssone der overgrep er helt legitimt. Det er skremmende. Selv slike institusjoner er også rene narkoreir der ansatte forer «innsatte der» med stoff til å bli narkomane. Hvor bra er da barnevernet som sender barn til slike steder?

Man har også opplevd å se at foreldre har blitt offer for trakasseringer på egen kropp, tvangs-sterelisert, ikke bare slik som på Svanviken i daværende Eide kommune overfor tatere, men selv inntil nylig på norske større sykehus! Det finnes også fødeavdelinger som har egne fødestuer for bestilte nyfødte, og hvor barnevernet har bestilt bort barnet til egne hemmelige mennesker der barnet plasseres, mennesker de er venner med! Jeg var med en mor i et sånt opplegg, hvor helt umenneskelige opptredener overfor en nybakt mor fikk foregå uten noen som helst represalier!

Selv jeg fikk «gjennomgå» på et slikt sykehus, men jeg er jo ikke helt så lett å hanskes med, og da fikk snakketøyet fart på seg skal jeg love. Ord flakset mellom veggene i det rommet man ble tildelt for «samtalen om saken» et sted i Østfold. Det hersker en stor ukultur for å si det mildt i denne offentlige sektoren som er full av slike elementer som aldri skulle hatt jobb på et slikt sted. Det rare er jo at når mennesker skal ta en utdanning, så er dette mennesker som har en viss glede av å ydmyke andre, og som nok selv kan ha hatt det trasig på noe vis. De kan ha opplevd noe som de skal ta andre for, for egen selvbeherskelses skyld. Det er en av flere mulige tanker tenker jeg all den tid de ikke innehar empati!

Jeg har til gode å snakke med noen i denne sektoren som har vist frem empatien de mener at de har? Ikke i barnevernet, heller ikke blant fosterforeldre eller i institusjoner! Der er skremmende all den tid jeg har sett tilstanden gjennom over femti år! Dette kommer nok aldri til å bedres, det tror jeg at jeg kan garantere. Når barn blir fortalt at mor er død, en mor som i virkeligheten lever og bor i eget hus. Man lyver altså døden på et menneske som vitterlig er i live. Da har man gått over ett strek man ikke burde! Man stjeler også gaver som barn skal ha til gitte dager i året. Disse samles i søppelsekker og kjøres vekk. Det er rystende hva man skal få bli vitne til, gaver som barnevernet stjeler og hva de gjør med dem. Si det dere.

Statsbudsjettet for 2023 bevilget 180 millioner mindre til barnevernet

Noen som har sett litt av denne galskapen disse elementene skaper- som igjen utgjør at de får noen millioner mindre?? Man kan nok tenke seg at her flytter man beløp over i andre sektorer og saker følger etter dit? Det er ikke måte på lurendreier man finner på for å lage bråk om milliardene i statens penge-binge. Den renner snart over kanten og det ruller ut penger til helt andre prosjekter, og jeg vil tippe at svært mye av finurlighetene blir satt i andre poster enn vanlig. Barnevernet får handle så mye de vil likevel, det syns bare ikke i et budsjett. Blir spennende å se hva som skjer til våren når neste lønnsoppgjør kommer -er det disse elementene som neste gang setter i verk en streik?? Vi vil ha mer, og så snakker de om de «sårbare barna som lever under forhold vi ikke liker», og som gjør at vi krever mer eller at vi nedlegger arbeidet i ren protest. Hvor blir det av den granskingen man tenkte på for noen år siden? Var man redd for kinkige avsløringer mer enn det som folk allerede vet?

Ellinor Nerbø
NBBO
Norsk Bistand for Barnevernsofre.