Hvor mye mer tør vi gi uttrykk for i Norge?

Publisert 16.8.2019
Foto: Colourbox

Etter de nylige hendelsene i Bærum hvor en ung terrorist først drepte sin stesøster og deretter begynte å skyte i en moske, oppsto der momentant et stort sympati overfor muslimene. Det er greit nok og forståelig. Nå diskuteres det på høyt plan hvor grensene bør gå når det gjelder kritiske ytringer overfor muslimer. Der snakkes oftere og oftere om hvor viktig vår ytringsfrihet er i vårt demokrati. Der antydes samtidig nå å sette enda snevrere grenser for hva man kan kritisere før det bør bli straffbart.

Det virker umiddelbart som om Islam skal få enda større toleranse-grense. Der antydes å utvide diskriminerings- og/eller rasist-loven. De lovene vi har i dag er egentlig allerede altfor strenge – det går til dels på ytringsfriheten løs. Det er selvsagt helt akseptabelt at man ikke får angripe verbalt navngitte personer på en injurierende måte. Men kritikk av Islam som religion, må og skal tolereres! Da er det nemlig snakk om sak og ikke person.

Norske medier har gjennom mange år – dels ved innlegg fra lesere og dels fra redaksjonelt hold – kritisert jødene og Israel på det groveste bl.a. ved svært stygge løgner. Det ser ut til å ha blitt akseptert uten antydninger til snakk om diskriminering eller rasehat. Jødene er en rase – muslimene er IKKE en rase! Så her er det altså den velkjente og skammelige norske antisemittismen som har fått utvikle seg fritt uten snakk om straffetiltak!

Hvis grensene for kritikk av muslimsk/Islamsk tro/gjerninger skal innskrenkes, blir det enda en gang et brudd på Grunnloven, vårt demokrati og ytringsfrihet. DET kan ikke aksepteres!  Nå er det selvsagt Bærum-saken som i øyeblikket gjør at noen hisser seg opp, men dette vil legge seg etter en tid, og norsk demokrati og ytringsfrihet må fortsette å forbli som den er pr. i dag!

Wilfred Høsteland