Publisert 3.12.2018
Av redaksjonen i sfm.no
Foto: Colourbox
Både høyresiden, sentrum og venstresiden i norsk politikk, gjør stadig forsøk på å beskylde hverandre for rasisme. I Norge er det blitt så ille, at man nesten ikke kan skrive noe som helst som kan virke nedlatende overfor mennesker med muslimsk bakgrunn. Pressen skal ikke dekke over sannhet og fakta, og særlig ikke når uskyldige mennesker blir offer for det en best kan kalle for religiøse konflikter, der ulike former for våpen tas i bruk – helt hensynsløst.
Frie medier får ofte sterk kritikk fra alle sider i norsk politikk for å skrive om konflikter knyttet til islam og muslimer. Ofte glemmer de politisk ”korrekte” og ”toneangivende” mediene hva de selv har publisert over tid. Selveste Aftenposten har ikke gått av veien for å publisere fakta knyttet til religiøse konflikter, særlig mellom muslimer. Utdraget nedenfor, angitt i kursiv stil, er sakset fra et oppslag i Aftenpostens nettutgave av den 29.12.2015.
”40 væpnede konflikter i 27 land, det var fasiten ved utgangen av 2014. Fjoråret ble det mest konfliktfylte siden 1999, ifølge Journal of Peace Research. I 19 land er religiøs uenighet en viktig årsak til væpnet konflikt. I forrige århundre var det ideologier som fascisme og kommunisme som forårsaket kriger. I dag er det politisk islam, skriver Prio-forskere fra samarbeidsprosjekt om konflikttrender i et notat til UD. De tre landene hvor flest menneskeliv gikk tapt i fjor – Syria, Afghanistan og Irak – er alle muslimske land. Prio anslår at rundt 90 prosent av alle dem som omkom i voldelige konflikter i fjor, bodde i land der politisk islam er en vektig faktor”.
Link til hele oppslaget: https://www.aftenposten.no/verden/i/VzW3/Slik-har-ekstrem-religion-tatt-over-slagmarken
Fra et oppslag i Dagsavisen den 2.8.2012, har vi hentet følgende utdrag:
”- Den sekteriske volden i Irak mellom 2005-2007 bidro til å øke konfliktnivået mellom sjiaer og sunnier. Der henrettet de barn, kvinner og menn som ikke tilhørte deres trossamfunn, sier Hellestveit. Land som Irak og Syria der det har oppstått et politisk vakuum, er spesielt farlige, mener hun.
– I et samfunn med sterke sekteriske skillelinjer, som i Syria, blir man automatisk sett på ut fra en religiøs kontekst. Det ses på som et svik hvis man bryter ut av sin gruppe. Dermed forsterkes den onde sirkelen”.
Link til hele oppslaget: https://www.dagsavisen.no/verden/maktkamp-langs-religiose-skillelinjer-1.476544
Her leser man altså at kvinner, barn og menn, slike som ikke tilhører ”deres trossamfunn”, blir henrettet. Altså dreper de andre mennesker med kaldt blod, slike som de selv ikke tolererer. Man må i en forbindelse som denne kunne tillate seg å spørre om hva slike mennesker egentlig driver med, og hvordan slike kan kalle islam for en ”fredelig religion”? Samtidig er de med på å skape usikkerhet for andre muslimer som fint klarer å leve i andre samfunn uten problemer.
Fred skaper man ved å samarbeide, vise respekt overfor andre mennesker og andres meninger, ikke minst deres religiøse tro og tilhørighet. Når enkelte islamister som oppholder seg i Norge, nærmest fritt har fått kunne predike at de ”har rett til å drepe alle de vantro”, så må slike forstå hva de selv er med på å skape både uhygge og hat i et fredelig samfunn. Det blir et paradoks når bare klager går en vei, ikke på tvers som de burde. Så vårt spørsmål blir som i headingen: ”Hvorfor så mye hat og terror”?
