Publisert 1.7.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist NJ Senior
Foto: Sfm.no
Det har nå gått 11 år siden fredsprisvinner Muhammad Yunus, (mannen bak ideen og prosjektet Microcredit), opptrådte som rådgiver for Norge gjeldende videre hjelp av en slik type kreditt til bl.a. flere land i Afrika. Det er prisverdig at Norge har fattige mennesker i sine tanker. Men samtidig er det en skam og en ubegripelig dobbelmoral at landet fortsatt glemmer sine egne fattige mennesker. Vi har svært mange i Norge som trenger hjelp, ja faktisk også hjelp til å overleve fra dag til dag.
Det forundrer også sfm.no at særlig SV, viss politiske ideologi skal være å bekjempe enhver form for fattigdom og menneskelig urett, fortsatt ikke medvirker aktivt nok til å få stanset pengestrømmene til private grådige operatører av private barneverninstitusjoner, samtidig som partiet godtar at vanlige familier splittes og fratas både barn og elementære menneskerettigheter, videre en soleklar rett til å få leve et selvstendig og normalt liv. Det virker og som at flere partier nå ønsker kjernefamilien bestående av mannlig far, barn, og en kvinnelig mor avskaffet.
Det forundrer også sfm.no at heller ikke våre riksmedier synes å være opptatt av fattigdommen som råder i Norge. Og i våre finansmedier fortelles det igjen om store lønninger, børsgevinster, fallskjermer og opsjoner i millionklassen til de som har ”ræva foulj av pæng” fra før av. Rikspressen synes fortsatt å være langt mer opptatt av ting som skjer rundt i verden enn her hjemme på berget.
Fra politisk hold sies det heller ikke mye om fattigdommen i Norge mellom hvert valg. Men vent til neste høst da kommunevalget skal avholdes. Da kommer også rikspolitikerne igjen på banen. Da skal de ”redde” alle mennesker i hele landet. All fattigdom skal igjen bekjempes og avskaffes, kanskje med ”et pennestrøk”, som en viss eks. statsråd sa en gang. Men igjen ble realiteten den stikk motsatte.
Vi kommer igjen til å få oppleve perioder med politisk løgn og bløff. Og når neste års valg er over, glemt er også velgerne og de fattige som trodde på politiske løfter og luftslott, slike som ofte bygges i forkant av et valg, eksempelvis som luftslottet ”Soria Moria”. Det ble bare med ”slottet” og selve eventyret den gangen også.
