Publisert 5.11.2017
Av Wilfred Høsteland
Foto: Colourbox
Det ser ut til at Stortinget og Regjeringen nå består av flere yngre politikere enn tidligere. Uansett politisk parti, så er dette i stor grad såkalte «blåruss-broilere» uten den minste erfaring fra arbeidslivet. Likevel føler de seg, i sitt overmot, kompetent til å styre norsk arbeidsliv og samfunnet generelt. De står stadig frem med alvorlige ansikter og skal tydeligvis gi inntrykk av både høy IQ og solid peiling på omtrent alle sider av samfunnet – inklusivt arbeidslivet. Det har vist seg at det dessverre ikke er slik. Når man ser og hører disse selvbestaltete forståsegpåere, tenker man med en viss vemod tilbake til regjeringer under Gerhardsen, Bratteli, Nordli og den eldre Bondevik. (De jeg her har utelatt har jeg utelatt med velbegrunnet hensikt!) De her navngitte hadde og gjorde selvsagt sine negative beslutninger for mange av velgerne som alle andre, men det var ærligere og langt mer trauste politikere som i stor grad hadde erfaring fra arbeidslivet. De var stort sett sin oppgave voksen. Man følte i større grad at man stort sett kunne stole på dem. Dagens politikere vet man – av solid erfaring – at man aldeles ikke kan stole på! Dette har markert seg svært sterkt både ved dagens regjering og ikke minst ved byrådene/bystyrene i våre to største byer, Oslo og Bergen. De lover noe og gjør så det stikk motsatte kort tid etter!
Man kan i vår tid lure på hva som driver dagens politiske representanter rett inn i politikken – ofte rett fra utdanningen. Og den utdanningen er neimen ikke så ofte relevant som grunnlag til å drive en politikk som gagner folk flest! Jeg tror ikke jeg tar feil når jeg påstår at en betydelig del av dem er ute etter en posisjon – et makelig liv med god lønn og andre gode betingelser for liv og alderdom, og som har et visst markeringsbehov. Kort sagt et ønske om å bli kjendiser med makt. Hvor ofte har vi ikke de senere årene erfart politikere fra såkalte arbeidervennlige partier likevel gå midt i mot lønnstakernes og de svake grupperingenes interesser? Nettopp dette er kommet særdeles godt frem under dagens blå-blå regjering, hvor FrP – før de kom i regjering – fremsto som partiet «for de fleste». Så havnet de i lommen på Høyre, og ble en marionett for en konservativ politikk som aldri har fornektet seg selv i noen land når det gjelder å bryte ned de verdiene som er blitt opparbeidet gjennom 1-2 generasjoner.
Jeg tror konklusjonen er at makt gjør blind og hensynsløs enten de representerer høyre- eller venstresiden, og at den primære interessen og målet deres er å i første rekke mele sin egen kake De kan for øvrig spare seg å en gang se etter arbeid i samfunnet. Det er de ikke kompetent til, og der ville de jo risikere å måtte bli underordnet andre. Tenk for en ulykke!
