Kan etnisk norske bli en minoritet i eget land?

Publisert 27.5.2018. Oppdatert.
Av Jan Hansen, frilansjournalist NJ Senior
Illustrasjonsfoto: Colourbox

Vår overskrift vil sikkert provosere en del politikere og deres meningsfeller, men den kan også vekke opp flere av de samme, slike som fortsatt foretrekker å fortsette sin dype tornerosesøvn. Det handler om noe så svært alvorlig som ”etnisk renskning”, altså utryddelse av en bestemt folkegruppe med andre meninger, en annen religion, et annet livssyn eller en annen hudfarge og nasjonal etnisk opprinnelse. Uttrykket ”etnisk rensning” ble allerede i 1933 brukt av en FN-kommisjon.

Kort historikk 1935 – 1945 (Tyskland)
Den første utspekulerte planen om en større etnisk rensing i Europa, kom etter forkynnelsen av de såkalte ”raselovene” på den store ”Rikspartidagen” på Frankenstadion i Nürnberg, nærmere bestemt den 15. september 1935. Den ”endelige løsningen” når det gjaldt total utryddelse av jøder ble vedtatt på en konferanse i Berlin av nazi-topper sammen med Adolf Hitler den 20. januar 1942. Denne konferansen ble siden kjent som ”Wannsee konferansen”. I perioden 1938 – 1945 ble flere millioner europeiske jøder utryddet, menn, kvinner og barn. Det ble også deportert jøder fra Norge som endte sine liv i gasskamre.

Kort historikk 1956 (Ungarn)
I Ungarn raste det et stort folkeopprør grunnet en sovjetisk okkupasjon i perioden 23.10 – 10.11.1957. I dette opprøret ble ca. 700 sovjetiske soldater og mellom 2500 – 5000 ungarere drept. Etter det sovjetiske opphøret av okkupasjonen den 4.11.1957, forlot om lag 200 000 ungarere sitt hjemland. De fleste gikk over den østerrikske grensen der de ventet på en plass i flyktningleire. Rundt 35 av disse personene dro siden til USA og fikk opphold, mens noen få dro til Kuba. Flere er bekreftet å ha dratt til Norge og fikk bli værende. Var det her snakk om ”etnisk renskning”? Man har aldri helt funnet et svar som er 100 % bekreftende, men mange ungarere fryktet at de som ikke var pro-kommunister ville bli utryddet.

Kort historikk 1990 (Jugoslavia)
Etter at den jugoslaviske presidenten Josip Broz Tito døde i 1980, så økte de etniske spenningene inne i daværende Jugoslavia. President Tito var kjent for å holde alle daværende jugoslavere samlet. Det var da en mann ved navn Slobodan Milošević ble president i 1989, at spenningene innad i landet økte dramatisk blant daværende jugoslavere. Det oppsto som kjent borgerkrig i landet der jugoslavere sloss mot jugoslavere både i og på kryss av lokale grenser i det tidligere samlede Jugoslavia. Omsider grep også Nato inn, bl.a. som følge av ”etnisk rensning” av muslimer i den daværende jugoslaviske republikken Bosnia-Herzegovina. Vi vet i dag at tallene på døde i denne borgerkrigen av FN ble estimert til over 300 000 mennesker. Det er den mest alvorligste og blodigste konflikten i Europa etter den 2. verdenskrig.

Kort historikk 1972-1994 (Burundi og Rwanda / Hutuer og Tutsier)
Disse to etniske gruppene har ikke hatt et veldig godt forhold til hverandre, hverken i Rwanda eller Burundi. I Burundi gjennomførte tutsi-eliten folkemord mot hutuene i 1972 (ca. 200 000 drepte), 1988 (ca. 20 000 drepte) og 1993 (etter at Burundis demokratisk valgte hutu president ble myrdet av tutsi ekstremister; det antas at 400 000 ble drept). Rwanda har opplevd lignende etniske voldshandlinger, den siste og mest omtalte av disse er folkemordet i 1994, der man antar at mellom 800 000 og noe over en million tutsier og moderate hutuer ble drept. Human Rights Watch sitt estimat er at 77 % av Rwandas tutsibefolkning ble drept i folkemordet. (Dette avsnitt er sakset direkte fra Wikipedia).

Kort historikk 2018 (Pakistan – Irak – Afghanistan – Syria – Jemen m.fl.)
Muslimer (islamske terrorister) angriper kristne og setter kirkene deres i brann. Kristne jages på flukt fra eget land, og det ropes stadig opp i moskeer om at ”jødene skal drepes og kastes på havet”. Shia-muslimer og Sunni-muslimer er stadig i tottene på hverandre. De dreper hverandre og lemlester til og med egne medlemmer av sine egne familier grunnet uenighet om bl.a. ”ære”, ”tilhørighet”, ”kledsel”, «levesett» m.m. Det virker som at mange muslimer allerede har glemt det som skjedde med tusentalls muslimer under borgerkrigen i det tidligere Jugoslavia, og hvor det bl.a. ble krevd at verdenssamfunnet måtte få stoppet nedslaktingen av mennesker som sverget til islam. Omsider reagerte det internasjonale samfunnet og fikk stoppet slaktingen av muslimer. Hvorfor gjentar muslimer samme handlinger i dag, slakt av andre muslimer som de selv mener ikke er likeverdige? Borgerkrigen i Syria er et særdeles tragisk og grusomt eksempel.

Veien videre – hvor går den?
Den norske nasjonen har på en eller annet måte vært både engasjert og direkte involvert i samtlige av de forhold som sfm.no her har listet opp. Disse har over tid også kostet norske skattebetalere mangfoldige milliarder kroner, mens det i Norge i samme perioder er blitt begått grove forsømmelser på flere områder som det fortsatt ikke er ryddet opp i, dog uten å gå i detaljer.

Disse korte historiske innslagene, er alle groteske eksempler på at det fortsatt finnes mennesker over hele verden, slike som mener at de er så mye bedre og så mye mer verd enn andre. Slike tanker, holdninger og meninger er etter vårt syn fullstendig absurde. Det må til en skikkelig nasjonal og internasjonal dugnad, og ikke minst en grundig oppvask, og med soleklare krav om likeverd, likebehandling og gjensidig respekt overfor hverandre, og fullstendig uavhengig av hvilken hudfarge, hvilken religiøs tilhørighet eller hvilken etnisk nasjonal opprinnelse et menneske har.

Det må også bli en slutt på medias simple angrep på mennesker som i tydelige ordelag, kun påpeker urett som samfunnet ellers vil dekke over. Rasismekortet har blitt trukket altfor mange ganger, slik at magnetstripe nå er så tynnslitt at kortet burde for lengst ha blitt kastet i en søppelcontainer. Det må også bli en slutt på all grov usakelig forskjellsbehandling av mennesker i Norge, ikke minst den ganske så stygge autoritære forfølgelsen av enkeltpersoner fra diverse myndigheters side. Her har Kongeriket Norge fortsatt ganske mye å lære, i alle fall før landet bruker ordet ”demokratisk”.

I dag er det mange i Norge som er redde for at etnisk norske med tiden kan bli en minoritet i eget land. Nylig ble det presentert fakta som viser at fødselstallene i Norge har gått drastisk ned. Med en stadig økende innvandring fra nesten hele verden, så kan man ikke stikke under en stol at risikoen for at så kan skje er tilstede. Samtlige politiske partier må derfor ta sitt fulle ansvar og begrense innvandringen til landet. Kvoteflyktninger gjennom FN-systemet må derimot ikke stoppes på noen måte. Samtidig må norske ansvarlige myndigheter slå hardere ned på kriminaliteten i landet, og som i dag bedrives av ganske mange fra ulike verdenshjørner. Disse kommer i tillegg til våre egne etnisk norske kriminelle.

Kilder: FN, Wikipedia.