Publisert 15.2.2018
Av Jan Hansen, ansvarlig redaktør.
Illustrasjonsfoto: Colourbox
I et oppslag i Bergens Tidendes nettversjon den 14.2.2018, debatterer en filosof ved Bjørgvin Fengsel i Bergen om at, ”kriminelle må få en reell sjanse til å reise seg igjen”.
Det heter også i oppslaget at, sitat: ”Den juridiske straffen bygger på prinsippet om at man har gjort opp for seg når straffen er sonet. Fra statens side handler altså straffen om et gjensidig oppgjør: Staten gir forbryteren en mulighet til å reise seg igjen ved å anerkjenne han eller henne som en person som er i stand til å ta ansvar og bli en lovlydig borger.”, sitat slutt.
Uttrykket, ”et gjensidig oppgjør”, gir en legitim grunn til å spørre om følgende: Hva gjør den norske stat med mennesker som vil ta et ”gjensidig oppgjør” med statens egen kriminalitet, eksempelvis den som fortsatt forekommer innen det norske barnevernet, en etat som aldri noen gang har måttet stille i en rettssal for å bli tiltalt og dømt for gjentatte grove lovbrudd.
En rekke fakta gjennom flere desennier, tilsier at barnevert selv har sørget for å produsere ”kriminelle”, dvs. om de da i det hele tatt kan defineres som kriminell, og grunnet etatens grove uansvarlighet og rene provokasjoner, som i noen tilfeller kan ha ledet til en lovstridig handling fra et offers side. Slike ”kriminelle”(?) som staten selv har skapt og fortsatt skaper, får sjelden sjansen til å reise seg igjen i etterkant. De får et stempel på seg som forblir der livet ut.
Når den norske stat vil ha et ”gjensidig oppgjør”, så må den norske stat samtidig godta at ofre for offentlig grov uansvarlighet og kriminalitet, også har en udiskutabel rett til å få ta et oppgjør med de ansvarlige gjerningspersonene – på statens bekostning. Dette er rettigheter som enhver kriminell har, til og med vanekriminelle.
Barnevernets ofre derimot, må ofte gå til sivile søksmål i saker mot både stat og kommuner, og ofte i saker som i stedet burde vært behandlet av domstolene som rene ”straffesaker» – på den norske stats bekostning. Fordi staten eller andre offentlige instanser – i utgangspunktet, har begått forbrytelsene mot vedkommende, og i strid med gjeldende lovverk. ”Alle er like innfor loven”, står det også pent nedtegnet i den norske grunnlovens § 98. Det står absolutt intet om at staten eller andre myndigheter og myndighetspersoner er unntatt.
Her kan debattinnlegget i BT leses: https://www.bt.no/btmeninger/debatt/i/ddn93w/De-kriminelle-ma-fa-en-reell-sjanse-til-a-reise-seg-igjen
