Publisert 20.3.2018
Av Jan Hansen, frilansjournalist (NJ/Senior)
Foto: Colourbox
De aller fleste av våre politikere får fra tid til annen kritikk fra mennesker som er uenig med politikken de fører. Selv innen egne partirekker er det ikke uvanlig at politikere står mot hverandre i enkelte spørsmål. Det forekommer og fra tid til annen indre maktkamper i politiske partier, og hvor mye kan bli sagt. Altså er det ikke et ukjent fenomen at politikere i både Regjeringen og på Stortinget kan fly i tottene på hverandre.
Frp’s Sylvi Listhaug som nå gikk av som justis- og beredskapsminister, er en av de yngre stortingsrepresentantene som har måttet tåle beinhard kritikk og til tider usakelige personangrep, til og med drapstrusler. Årsaken kjenner vi alle i dag. Et utspill hun kom med på Facebook, inneholdt et budskap som mange politikere i opposisjon hadde vanskelig for å svelge. Samtidig er det viktig å nevne at mange også har lett for å glemme sine egne utspill i politikken.
Når vi snakker om ansvar for landets sikkerhet, så ligger også dette på skuldrene til landets politikere med sete i Regjeringen og på Stortinget, og selvsagt inkludert dem i opposisjon. Så skjer det fra tid til annen at politikere foretar seg handlinger som er i sterk strid med både folkeviljen og internasjonale avtaler og konvensjoner, eksempelvis som EMK. Det leder ofte til at enkelte politiske grupper og eller enkeltpersoner kan komme med rene trusler og farlige utspill.
Fra Politiets Sikkerhets Tjeneste PST, har sfm.no sakset følgende, og som er en del av trusselvurderingen for 2018, og som særlig omhandler politisk motivert vold. (Gjengitt i uthevet kursiv stil).
Politisk motivert vold
Personer og grupper inspirert av ekstrem islamistisk ideologi vil være den primære terrortrusselen mot Norge det kommende året. Det vurderes som mulig at det vil forekomme forsøk på terrorangrep.
Et terrorangrep, eller et angrepsforsøk, vil sannsynligvis være lite komplekst, dvs. angrep utført av en til to personer, som anvender stikk- eller skytevåpen, kjøretøy eller enkle, eksplosive innretninger.
Det er lite sannsynlig at høyreekstreme vil begå terrorhandlinger i 2018. Ved en eventuell høyreekstrem terrorhendelse, vil denne sannsynligvis være utført av en enkeltperson, eller få personer, som handler på eget initiativ.
Det siste året er det registrert økt aktivitet i deler av det venstreekstreme miljøet. Det er imidlertid svært lite sannsynlig at venstreekstreme vil begå terrorhandlinger.
Det PST her har kommet med i sin trusselvurdering for 2018, hersker det garantert mange ulike meninger om – også rent politisk. Ser vi på terroren som ble gjennomført 22.7.2011, så er det i seg selv særdeles skremmende. Men var Anders Behring Breivik alene, noe mange har stilt spørsmål om i etterkant? Denne terroristens handlinger kan på ingen måte forsvares, og samme hvilken politisk fraksjon som ble rammet. Flere barn og unge mennesker med hele livet foran seg, ble kaldblodig skutt ned og drept. Ingen må driste seg til og forherlige en slik grusom handling. Derfor har jeg også svært litens sans for filmen som ble laget i etterkant. Jeg mener personlig at den er et hån mot ofrene.
I forbindelser som dette er det samtidig meget viktig å ikke forhåndsdømme noen, for det kan slå beinhardt tilbake når andre bevislige fakta om en handling kommer fram i lyset i etterkant. Det viste seg også etter bombeattentatet mot Regjeringskvartalet og AUF-leiren på Utøya i Buskerud. Det var en etnisk norsk ung mann som sto bak, ikke et politisk parti, en politisk fraksjon eller en lovlig styrt og drevet organisasjon. Flere antatt ”skyldige” eller ”medskyldige” ble nemlig nevnt i sakens anledning, og som kunne ha nøret oppunder enda et grusomt angrep fra ustabile personer, men også fra mennesker med både innsikt, makt og utstyr! Landets og folkets sikkerhet må derfor tas på ramme alvor.
