Publisert 26.11.2017
Av Wilfred Høsteland
Illus.foto: Colourbox
Etter årelang knebling av det frie ord i Bergensavisen og Bergens Tidende (og dels i VG, Dagbladet og Aftenposten) – bør også resten av landet få vite hva som skjer med de førstnevnte to avisene når de får tilsendt et litt kontroversielt innlegg. Bergensavisens (BA) redaktør prøvde for en tid siden å innbille undertegnede at når innlegg ikke kommer på trykk, er det tilfeldighetene som råder. Da er det jo helt overnaturlig hvordan visse temaer aldri blir trykket – mens andre innsendere kan gnåle på sine begrensete synspunkter flere ganger i uken – om «ufarlige» temaer!
Innlegget nedenfor – som også er blitt purret fra undertegnede flere ganger, trykkes nok ikke. Jeg vet hvorfor! Fordi jeg har truffet spikeren på hodet – truffet et svært ømt punkt som de kanskje ikke hadde trodd skulle bli trukket frem i offentligheten. Kjære lesere av Samfunnsmagasinet; Les selv og vurder! Når man ikke får på trykk kritikk mot en kneblende presse, men blir kneblet også når man vil stille spørsmål om nettopp det, lurer jeg faktisk på om man må skrive en bok om saken for å få skandalen ut blant folket? Et forlag med sans for ytringsfrihet og egenreklame ville nok svært gjerne trykke en slik bok.
Åpent spørsmål til norsk presse
Norsk presse har de senere årene ført Norge lenger og lenger inn i en kneble-situasjon, hvor et eller annet «høyere hold» har pålagt ytringsforbud mot spesifikke temaer! Vårt demokrati er i fare og et av Grunnlovens viktigste paragrafer tråkkes på med brede føtter av norske avis-redaktører! Jeg vil anmode alle om å støtte Samfunnsmagasinet som snart er landets eneste åpne avis for såkalte politiske ukorrekte mennesker. Vi har ikke råd til å miste Samfunnsmagasinet!
Vi er flere som ønsker opplysninger om hvem som lanserte påbudet, og når det ble vedtatt overfor norske medier å kneble/sensurere bort visse debatt-temaer? Vi har nemlig de siste årene fått erfart klart at bl.a. følgende temaer er blitt tabubelagte i norsk presse og i visse andre medier:
1: Kritikk mot Islam/muslimer.
2: Kritikk mot homofili og homoparadene/regnbueflaggene.
3: Kritikk mot norsk innvandringspolitikk.
4: Blokkering av pro-Israelske innlegg.
5: Kritikk mot avisenes gjesteskribenters meningsytringer og påstander.
Det har nemlig skjedd en absolutt knebling av ytringsfriheten m.h.t. nevnte temaer de siste årene, hvilket som kjent strider mot Grunnloven og folkets klare rett til å gi uttrykk for sine meninger om et hvert tema. Kontroversielle temaer skal også ha full ytringsfrihet så lenge det ikke er snakk om personsjikane i form av injurier. Når avisene hindrer kontroversielle temaer og eventuelt kunne skape en debatt, er det sensur, og det bryter selvsagt fullstendig med våre demokratiske rettigheter.
Norske redaktører snakker ved enhver høytidelig anledning fint om en fri presse og ytringsfriheten vi har her i landet. Men det ser ut til å være i taler fra prekestoler ved høytidlige anledninger! Men der er noe som kalles trynefaktoren, som også helt klart kan være avgjørende for blokkering av innlegg. Titler og kjendiseri betyr også mye for å få innlegg på trykk. Jeg er klar over at de her nevnte påstander vil bli tilbakevist – hvis de i det hele tatt blir kommentert. Men realitetene sier noe helt annet. Manglende kommentarer vil også bli betraktet som et svar! Jeg går ut fra at nevnte pålegg må være kommet fra 1: Redaktørforeningen eller 2: Fra høyere politisk hold – fortrinnsvis på venstresiden.
Redaktørens merknad:
De fleste norske (toneangivende) medier, skilter med at de følger pressens ”Vær varsom-plakaten”. Nok en gang gjengir sfm.no særlig det som står anført i første del av plakaten (gjengitt i kursiv stil), samtidig som vi igjen spør om hvorfor ikke norsk presse, i praksis, følger sin egen plakat? Red.
Utdrag fra ”Vær varsom-plakaten”
Etiske normer for pressen (trykt presse, radio, fjernsyn og nettpublikasjoner)
Den enkelte redaktør og medarbeider har ansvar for å kjenne pressens etiske normer og plikter å legge disse til grunn for sin virksomhet. Presseetikken gjelder hele den journalistiske prosessen, fra innsamling til presentasjon av det journalistiske materialet.
Pressens samfunnsrolle
1.1. Ytringsfrihet, informasjonsfrihet og trykkefrihet er grunnelementer i et demokrati. En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn.
1.2. Pressen ivaretar viktige oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk.
1.3. Pressen skal verne om ytringsfriheten, trykkefriheten og offentlighetsprinsippet. Den kan ikke gi etter for press fra noen som vil hindre åpen debatt, fri informasjonsformidling og fri adgang til kildene. Avtaler om eksklusiv formidling av arrangementer skal ikke være til hinder for fri nyhetsformidling.
1.4. Det er pressens rett å informere om det som skjer i samfunnet og avdekke kritikkverdige forhold. Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle.
1.5. Det er pressens oppgave å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner, private foretak eller andre.
